Kornett

I dagens verden spiller Kornett en viktig rolle på ulike områder av livet. Dens betydning gjenspeiles i samfunnet, økonomien, politikken, kulturen og folks daglige liv. Kornett har vært gjenstand for studier og interesse for ulike tider og sammenhenger, noe som viser sin relevans over tid. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og innflytelsen av Kornett på ulike aspekter av samfunnet, så vel som dets utvikling gjennom historien. I tillegg vil vi analysere hvordan Kornett fortsetter å være et tema for debatt og refleksjon i dag, og hvordan betydningen har endret seg over tid.

Kornett er et messingblåseinstrument. Kornetten er en videreutvikling av trompeten, og begge har utgangspunkt i signaltrompeten, som er en trompet med klaffer i stedet for ventiler. En kornett har mange likhetspunkter med trompeten og flygelhornet. Alle disse tre instrumentene er stemt i tonearten Bb[1], men det finnes «signalinstrumenter» som er stemt i andre tonearter. Ess- og C-kornetter er varianter som i liten grad brukes i korps. C-kornetten brukes i blant til å spille musikkstykker i tonearten C, slik at utøveren slipper å transponere.

Alle messinginstrumenter består av flere rør som det skal blåses luft gjennom for å skape lyd. Denne lyden blir mørkere jo lengre luften må vandre. Trykker man ned en ventil, må luften gå enda lengre og lyden blir mørkere. Lyden kan også bli mørkere ved såkalt «bending», hvor en bruker leppene til å endre tone. Bb-kornetten er et av de mest brukte instrumentene i korps og musikklag.

Kornetten blir brukt spesielt i korps, brassband og messingensembler.[2] Noen av de mest kjente kornettistene i historien er Jean-Baptiste Arban, Herbert Clarke, Bix Beiderbecke og Jules Levy.[3] Kjente trompetister som Louis Armstrong[4], Wynton Marsalis[3] og Ole Edvard Antonsen[5] kan også spille på kornett, men de har spesialisert seg innen trompet.

Referanser

  1. ^ «Lær hvordan du transponerer musikk til ulike instrumenter! – musikkteori.net». Besøkt 20. juli 2020. «Bb-instrumenter : Klarinett, kornett, trompet, baryton, tenorhorn, trombone(*), Bb-tuba, tenorsax, sopransax.» 
  2. ^ Rui, Espen (8. februar 2017). «Trompet og kornett». NRK. Besøkt 20. juli 2020. «Det er skrevet en rekke solostykker og solokonserter for trompet, og instrumentet er vanlig i jazz og i jazz/soulinspirert rockemusikk. | Trompet og Kornett er vanligst som Bb-instrumenter, og i korpsbevegelsen brukes ofte kornett som opplæringsinstrument. Kornett inngår i brassbandet. Trompetister spiller kornett dersom repertoaret tilsier det, men kornett er egentlig mer i slekt med horn. Munnstykkets utforming betyr mye for klangen og kornettens er mer kjegleformet og gir en noe varmere klang enn trompetens runde koniske form.» 
  3. ^ a b «Wynton Marsalis Plays Cornet Showpieces». wyntonmarsalis.org (på engelsk). Besøkt 20. juli 2020. «Pieces like Jean-Baptiste Arban’s ‘‘Variations on the Carnival of Venice’‘ and ‘‘Fantasia Brillante,’‘ Jules Levy’s ‘‘Grand Russian Fantasie’‘ and Mr. Hunsberger’s arrangement of Rimsky-Korsakov’s ‘‘Flight of the Bumblebee’‘ aim for cheap thrills. Band interludes simply punctuate musical gymnastics for the cornetist, who scurries through scales, tosses off arpeggios and spits out faster and faster passagework, usually culminating in a fusillade of sextuplets -five ornamental notes for each one of the melody.» 
  4. ^ «Louis Armstrong buys a cornet». the Guardian (på engelsk). 16. juni 2011. Besøkt 20. juli 2020. «Louis Armstrong bought his first cornet at a New Orleans pawnshop, when he was 15 years old. The instrument cost $10, and was "all bent up, holes knocked in the bell". Nevertheless it was the instrument with which he would take the first significant steps towards becoming the fons et origo of jazz improvisation.» 
  5. ^ «Ole Edvard Antonsen, kornett. Kongelige Norske Marines Musikkorps, dir. Ingar Bergby: «The Golden Age of the Cornet»». www.vg.no. Besøkt 20. juli 2020. 

Eksterne lenker