Iskander (missil)

I dagens artikkel skal vi snakke om Iskander (missil). Dette er et tema som har fått stor aktualitet de siste årene og har vakt interesse hos mange. Iskander (missil) er et tema som dekker et bredt spekter av aspekter og kan brukes på ulike områder av livet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter ved Iskander (missil), fra dets historiske opphav til dets innvirkning på dagens samfunn. Videre vil vi analysere hvordan Iskander (missil) har utviklet seg over tid og hva er fremtidsperspektivene på dette temaet. Ikke gå glipp av det!

Iskander, NATO betegnelser SS-26
Iskandermissil på kjøretøy
Type:SRBM
Rekkevidde:400, eksportversjon 280 km
Stridshoder:1
Framdrift:Rakett
Plattform:Bakke
Styresystem:Ballistisk bane
CEP:10, eksportversjon 10-30
Lengde:7,28 m
Diameter:0,914 m
Vekt:4 615, eksportversjon 3 800 kg
Nyttelast:800, eksportversjon 415 kg
Produsent:Russland
I bruk siden:1998, eksportversjon 2002
Stater:Russland
Iskander på Commons

Iskander (NATO-kallenavn SS-26 STONE) er et russisk kortdistansemissil med fast drivstoff. Missilet skiller seg fra eldre ballistiske kortavstandsmissil som måtte basere seg på kjemiske eller kjernefysiske stridshoder for å kunne ta ut verdifulle militære mål på grunn av manglende presisjon. Iskander-systemet har nå tilstrekkelig presisjon for å benytte ulike former av konvensjonelle stridshoder. Missilet kan lades med spreng-, klase-, termobariske eller EMP-stridshoder, men også kjernevåpen.[1][2] Systemet er fortrinnsvis beregnet for bruk av konvensjonelle stridshoder, mot mål som:

  • fiendtlige missilbatterier, langtrekkende artilleri
  • bakke-til-luft-missilbatterier
  • flyplasser
  • kommandosentre og kommunikasjonssystemer
  • viktig sivil infrastruktur

Det produseres også en Iskander-E, en eksportversjon med en rekkevidde på 280 km. Eksportversjonen er spesielt designet for å tilfredsstille Missile Technology Control Regime.

Historie

I november 2008 uttalte den russiske presidenten Dmitrij Medvedev at Russland ville utplassere Iskandermissiler i Kaliningrad som et mottrekk mot USA og NATOs planer om etablering av et «rakettskjold» i Polen og Tsjekkia.[3]

I 2011 ble det utplassert Iskander-system til 26. bakke-til-bakke-missilbrigade i Luga sør for St. Petersburg. I 2016 var Iskander-systemet foreløpig plassert i 152. bakke-til-bakke-missilbrigade i Kaliningrad.[4] I begynnelsen av 2018 ble systemet tilført eksklaven permanent.[5]

Under Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var Iskandermissiler blant våpnene som ble brukt av russiske styrker.[6]

Varianter

Iskander-M

Variant for de russiske væpnede styrker med to 9M723 kvasiballistiske missiler - skuddvidde 415 km. Toppfart 6-7 mach, flukthøyde opptil 6–50 km, hvor flukten er kontrollert hele veien - forberedt til å bære kjernefysisk stridshode. Den første og siste delen av fluktbanen vil missilet automatisk foreta en rekke unnvikende manøvrer mot eventuelle antiballistiske fiendtlige mottiltak.[7] Missilet vil også foreta manøvrer under hele flukten.[8]

Iskander-K

Iskander-K

(K står for Krylataya som betyr "med vinger") Varianten er altså et kryssermissil, og igjen to varianter av disse:

9M728 (SSC-7) også kjent som R-500 – flukthøyde opptil 6 km, med publisert skuddvidde opp til 500 km [9][10] og automatisk justering av fluktbanen underveis med terrengfølgende radar.[11]

SSC-8 Novator

9M729 (SSC-8 Novator) er et langtrekkende missil som var nytt i 2015, og som kan være basert enten på 3M14 (SS-N-30) Caliber-NK missilkompleks med skuddvidde opptil 5,470 km, eller også på luft-til-bakke-missilet Kh-101 med skuddvidde over 5 500 kilometer (5 500 000 m).[12][13][14][15] Mesteparten av apparaturen på 9M728 og 9M729 er den samme.[16]

Missilet bryter trolig INF-avtalen fra 1987 dersom missilet blir utplassert i operative avdelinger i Russland.[17][18][19] Missilet bruker fast brennstoff, og navigerer som SSC-7 ISKANDER-K. Første prøveskyting fant sted 2. september 2015.[20]

Anklagene om brudd på INF-avtalen kom fra USA i 2017 etter at SSC-8 skulle være utplassert i Kapustin Jar.[21] Russland ville ikke tillate USA å inspisere disse missilene fordi USA ikke tillater Russland en tilsvarande inspeksjon på USA sine ubåter.[18][19]

Totalt er det 7 forskjellige typer krysser- og ballistiske missiler innen Iskander-systemet.[22][23][24]

Referanser

  1. ^ http://www.globalsecurity.org/wmd/world/russia/ss-26-program.htm
  2. ^ {http://svenska.yle.fi/artikel/2011/09/20/ryssland-rustar-upp-nara-finland
  3. ^ NRK (5. november 2008). «Svarer med raketter i Kaliningrad». NRK. Besøkt 26. juni 2022. 
  4. ^ «Rysk flytt av robotar skyddades av stridsplan». Dagens Nyheter (på svensk). 7. oktober 2016. ISSN 1101-2447. Besøkt 26. juni 2022. 
  5. ^ «Russia deploys Iskander nuclear-capable missiles to Kaliningrad: RIA». Reuters (på engelsk). 5. februar 2018. Besøkt 26. juni 2022. 
  6. ^ Sæther, Tormod Malvin (15. mai 2022). «Påstår de finner deler fra kjøleskap og vaskemaskiner i russiske våpen». Nettavisen (på norsk). Besøkt 22. mai 2022. 
  7. ^ «Почему ОТРК "Искандер" так пугает наших соседей». Arkivert fra originalen 18. juni 2017. Besøkt 23. desember 2014. 
  8. ^ «Оперативно-тактический ракетный комплекс 9К720 'Искандер'». Besøkt 23. desember 2014. 
  9. ^ «Photo». army-news.ru. Arkivert fra originalen (PDF) 10. desember 2014. Besøkt 1. april 2019. 
  10. ^ «Не смешите мои "Искандеры": США хотят наказать РФ за "неправильную" ракету». riafan.ru. 9. desember 2015. Arkivert fra originalen 6. september 2017. Besøkt 21. november 2017. 
  11. ^ Missilet er utviklet fra 3M10, 3M54/3M14 og Kh-101/102 missiler og kan også avfyres fra plattformen til Iskander-M.
  12. ^ «Foreign military attaches, media get a look at 9M729 for Iskander-M launchers». tass.com. 23. januar 2019. Besøkt 26. juni 2022. 
  13. ^ «Russia Again Flight Tests Illegal INF Cruise Missile». The Washington Free Beacon. 28. september 2015. Besøkt 21. november 2017. 
  14. ^ «США: Россия получила ракету, нарушающую договор РСМД». Vedomosti. 14. februar 2017. Besøkt 21. november 2017. 
  15. ^ «Якобы развернута, будто бы нарушила». Lenta.ru. 17. februar 2017. Besøkt 21. november 2017. 
  16. ^ tass.com http://tass.com/defense/1041360. Besøkt 26. juni 2022. 
  17. ^ Majumdar, Dave (7. desember 2017). «Novator 9M729: The Russian Missile that Broke INF Treaty's Back?». The National Interest. 
  18. ^ a b NTB (3. desember 2018). «NATO advarer: Vil svare på russiske raketter». Nettavisen (på norsk). Besøkt 26. juni 2022. «NATO hevder de nye rakettene er utviklet i strid med INF-avtalen, som ble inngått mellom USA og Sovjet i 1987. INF forbyr alle landbaserte raketter av mellomdistansetypen. | Russland nekter for avtalebrudd. Men NATO er ikke i tvil. | – Situasjonen vi har nå, er uholdbar. Det kan ikke fortsette slik, sier Stoltenberg. | Hans krav er at russerne på en åpen og troverdig må bevise at de overholder avtalen. Men hvis det ikke skjer, må de allierte trekke konsekvensene.» 
  19. ^ a b Snoen, Jan Arild (19. januar 2022). «Om å «forstå» Russland». www.minervanett.no. Besøkt 26. juni 2022. «Utplasseringen av mobile SSC-8-raketter på russisk side innebar et brudd på INF-avtalen fra 1987, som forbød alle mellomdistanseraketter (rekkevidde 500–5500 kilometer), og førte til at NATO i 2019, på amerikansk initiativ, men med full støtte i NATO, sa opp avtalen. (Russland påstår at SSC-8 har en rekkevidde på 480 km, ikke 2500 km, slik NATO legger til grunn).» 
  20. ^ «Weapons of Mass Destruction (WMD) : 9M729 - SSC-X-8 SCREWDRIVER». www.globalsecurity.org. Besøkt 26. juni 2022. «Russia has deployed a cruise missile in violation of the 1987 Intermediate-Range Nuclear Forces (INF) Treaty, complicating Trump's approach to Russia. Michael Gordon writing in the New York Times reported 14 February 2017 that "... the Russians now have two battalions of the prohibited cruise missile. One is still located at Russia’s missile test site at Kapustin Yar in the country’s southeast. The other was shifted in December from that test site to an operational base elsewhere in the country... Each missile battalion is believed to have four mobile launchers and a larger supply of missiles."» 
  21. ^ Gordon, Michael R. (14. februar 2017). «Russia Deploys Missile, Violating Treaty and Challenging Trump». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. juni 2022. 
  22. ^ «New ballistic missile created for Iskander tactical system». Pravda. Arkivert fra originalen 25. november 2016. Besøkt 8. oktober 2016. 
  23. ^ Sputnik (14. september 2017). «Iskander Systems Developer Takes INF Treaty Into Account When Creating New Arms – Sputnik International». Sputniknews.com. Besøkt 30. november 2017. 
  24. ^ «Military & Defense – Iskander-M system gets new types of missiles — manufacturer». TASS. 14. september 2017. Besøkt 27. juni 2022. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata