NATO-kallenavn
I dagens verden har NATO-kallenavn blitt et tema med stor relevans og interesse for mennesker i alle aldre og fagområder. Siden fremveksten har NATO-kallenavn fanget oppmerksomheten til både enkeltpersoner og eksperter, og generert debatter, forskning og analyser rundt dens implikasjoner og konsekvenser på forskjellige områder. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de mest relevante aspektene knyttet til NATO-kallenavn, fra opprinnelsen til dens mulige fremtidige anslag. Vi vil analysere dens innvirkning på samfunnet, dens innflytelse på kultur og dens betydning i det akademiske feltet, med sikte på å tilby en helhetlig og oppdatert visjon om dette temaet som er så viktig i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
NATO-kallenavn var NATO-alliansens kodenavn for sovjetisk og kinesisk utstyr. De ble laget for å lette kommunikasjonen mellom forskjellige lands enheter, som ofte ikke benyttet samme språk. I tillegg var russiske navn på utstyret enten ukjent eller ikke eksisterende. Mye av dette utstyret er fremdeles i bruk og Nato-kallenavnene brukes fremdeles for å betegne disse.
Den første bokstaven i navnet indikerer hva slags utstyr det er snakk om, for eksempel fikk jagerfly og angrepsfly navn som begynte med F (etter det engelske ordet Fighter), bombefly fikk navn på B, transportfly fikk navn på C (for Cargo) og diverse andre fly som for eksempel treningsfly, tankfly, Anti-ubåtfly, AWACS mm navn på M (for Miscellaneous). Propelldrevene fly fikk navn med en stavelse, mens jetdrevene fikk navn med to stavelser. Helikoptre fikk navn på H, Luft-til-luft missiler fikk navn på A (etter air-to-air), luft-til-bakke missiler fikk navn på K, bakke-til-luft missiler fikk navn på G (etter groundlaunched) og bakke-til-bakke missiler navn på S (etter surface-to-surface).
Craig Thomas skrev i 1977 boken Firefox med det oppdiktede NATO-kallenavnet Firefox for Mikojan-Gurevitsj MiG-31. Boka ble filmatisert av Clint Eastwood i 1982. Den rette MiG-31 fikk i 1979 NATO-kallenavnet Foxhound.
Tilsvarende har Pentagon sine egne koder for missiler: AA- (luft-til-luft), AS- (luft-til-bakke), SA- (overflate-til-luft), SS- (overflate-til-overflate), −N- (sjøplattform), −X- (eksperimentell design) og AT- (panservernmissil).
Eksempler på fly
- Lavotjkin La-7 Fin, propelldrevet jagerfly/angrepsfly.
- Jakovlev Jak-28P Firebar, jetdrevet jagerfly.
- Tupolev Tu-95 Bear, propelldrevet bombefly.
- Jakovlev Jak-28 Brewer, jetdrevet bombefly.
- Antonov An-22 Cock, propelldrevet transportfly.
- Tupolev Tu-134 Crusty, jetdrevet passasjerfly.
- Beriev Be-12 Mail, propelldrevet flybåt.
- Jakovlev Jak-28U Maestro, jetdrevet treningsfly.
- Kamov Ka-50 Hokum, helikopter. Antall stavelser har ingen betydning for helikoptre
Eksempler på missiler
- AA-9 Amos, Vympel R-33. Luft-til-luft missil brukt av MiG-31.
- AS-15 Kent, Raduga Kh-55. Kryssermissil brukt av bombefly.
- SA-2 Guideline, S-75 Dvina. Luftvernmissil
- SA-N-11 Grison, 9M311K. Luftvernmissil brukt av krigsskip.
- SS-18 Satan, R-36M. Interkontinental ballistisk missil.
- AT-1 Snapper, 3M6 Sjmel. Panservernmissil.
- AT-6 Spiral, 9M114 Kokon. Panservernmissil.
- AT-7 Saxhorn, 9K115 Metis. Panservernmissil.
- SS-N-2 Styx, P-15 Termit. Sjømålsmissil.