I dagens verden er International Humanist and Ethical Union et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker rundt om i verden. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens relevans i populærkulturen, har International Humanist and Ethical Union generert et bredt spekter av diskusjoner og debatter. Med en historie som går flere tiår tilbake, har International Humanist and Ethical Union utviklet seg og tilpasset seg endringer i samfunnet, og opprettholder sin innflytelse i flere aspekter av dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske viktigheten av International Humanist and Ethical Union og dens rolle i den moderne verden, og analysere dens innvirkning og relevans på forskjellige områder.
International Humanist and Ethical Union | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Org.form | Charitable incorporated organisation | ||
Stiftet | 1952 | ||
Land | Storbritannia | ||
Hovedkontor | London USA | ||
Medlemskap | Conference of NGOs[1] | ||
Donasjoner | 427 800 euro (2020) | ||
Omsetning | 562 350 euro (2020) | ||
Nettsted | humanists.international (en)[2] | ||
International Humanist and Ethical Union (IHEU) ble stiftet i Amsterdam i 1952 og er den internasjonale paraplyorganisasjonen for humanister, ateister, rasjonalister, sekularister, skeptikere, fritenkere og lignende.
Human-Etisk Forbund er IHEUs eneste norske medlemsorganisasjon.
Unionen representerer synspunktene til over tre millioner humanister organisert i over 100 nasjonale organisasjoner i 40 land[trenger referanse]. Størsteparten av disse medlemmene holder til i den tredje verden. Julian Huxley (UNESCOs første generaldirektør) var dirigent på stiftelsesmøtet.
IHEU fremmer undervisning i komparativ religion, og oppfordrer til dialog mellom tros- og livssynssamfunn.
International Humanist and Ethical Unions visjon handler om en humanistisk verden, en verden hvor minoritetenes menneskerettigheter respekteres og alle er i stand til å leve verdige liv. Formålet er å bygge og representere den globale humanistbevegelsen, som ifølge organisasjonen skal forsvare menneskerettigheter og fremme sekulærhumanistiske verdier over hele verden. IHEU gir ut magasinet International Humanist News hvert kvartal, og avholder hvert tredje år en internasjonal verdenskongress.
I 2002 vedtok IHEUs Generalforsamling enstemmig Amsterdam-deklarasjonen av 2002 (se eksterne lenker under) som gir uttrykk for hva den sekulære humanismen er.
Alle medlemsorganisasjoner og individuelle medlemmer må fra 1996 ifølge IHEUs vedtekter punkt 5.1 godta IHEUs minimumserklæring om sekulær humanisme:
«Humanism is a democratic and ethical life stance, which affirms that human beings have the right and responsibility to give meaning and shape to their own lives. It stands for the building of a more humane society through an ethic based on human and other natural values in the spirit of reason and free inquiry through human capabilities. It is not theistic, and it does not accept supernatural views of reality.»
I tillegg til å sikre at medlemsorganisasjoner er oppriktige humanistiske (eller tilsvarende) organisasjoner, avviser minimumserklæringen dogmer.
De langsiktige strategiske målene er:
IHEU vil:
IHEUs hovedkontor ligger i London. IHEU er en internasjonal ikke-statlig organisasjon (INGO) med spesiell konsultativ status i FNs økonomiske og sosiale råd,[3] og rådgivende status hos UNICEF og Europarådet,[trenger referanse] og har operasjonelle relasjoner med UNESCO.[trenger referanse]
IHEU har kontorer i New York City ved FN-bygget. Her holder også IHEU-Appignani-senteret for bioetikk til.
Kjerneaktiviteter er:
IHEU anser Darwindagen, HumanLight og menneskerettighetsdagen som offisielle sekulære humanistfeiringer.
Troikasystemet ble brukt i 21 år, til 1996. De som tjente som formenn i dette systemet var:
Menneskerettighetserklæringen omfatter internasjonale menneskerettigheter for religions- og livssynsfrihet
I internasjonal rett er friheten fra religion og tro også beskyttet av Artikkel 18 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Denne beskyttelsen gjelder også for dem som bekjenner seg til tro uten religion, som for eksempel sekulærhumanister, ateister, rasjonalister og agnostikere. FNs konvensjon om barnets rettigheter er også relevant i denne sammenhengen.