I våre dager er Fritenker et tema med stor relevans i dagens samfunn. Fritenkers innvirkning har spredt seg til alle aspekter av livet, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike fasettene til Fritenker og dens innflytelse på livene våre. Fra opprinnelsen til den nåværende virkningen, vil vi analysere hvordan Fritenker har formet verden vi lever i. I tillegg vil vi undersøke de forskjellige perspektivene på Fritenker og hvordan det har utviklet seg over tid. Uten tvil fortsetter Fritenker å være et tema for debatt og interesse i dag, og det er avgjørende å forstå dets implikasjoner i livene våre.
Fritenker er et begrep som kommer opprinnelig fra det engelske ordet free-thinker,[1] og viser til person som tenker ubundet av kirkens autoritet i religiøse spørsmål,[1] eller generelt forholder seg fritt i forhold til religion, dogmer og andre autoriteter.
Ordet free-thinker ble først brukt av de engelske deistene på slutten av 1700-tallet,[2] og etter hvert fikk ordet allmenn utbredelse blant en rekke filosofer også i Frankrike og Tyskland. Ordet ble først brukt om og av filosofen John Toland.
Det fantes egne fritenkerklubber i Norge rundt 1900. Fritænkerklubben i Bergen var en pådriver når det gjaldt innføring av kremasjon (likbrenning), og den radikale likbrenningsloven av 1912.[trenger referanse]