I Havnivå-verdenen er det en lang rekke aspekter å utforske og analysere. Enten det er Havnivås innvirkning på det moderne samfunnet, dets historiske røtter eller dets relevans i dag, er det utvilsomt et tema som er verdt å se og studere. Opp gjennom årene har Havnivå vakt stor interesse og utløst en rekke diskusjoner og debatter. Slik sett er det viktig å fordype seg i de ulike tilnærmingene som finnes rundt Havnivå, samt implikasjonene som dette fenomenet kan ha på ulike områder. Derfor er det avgjørende å ta opp alle aspekter knyttet til Havnivå på en uttømmende og detaljert måte, for å forstå dens sanne omfang og betydning.
Havnivå er et nullpunkt som viser til havets gjennomsnittlige høyde i forhold til et valgt referanseområde på landjorda. Havnivået benyttes som referanse i angivelser av høyder, for eksempel meter over havet.
Havnivået er ikke helt konstant, og vil endre seg som en sum av flere prosesser. Den globale oppvarmingen gjør at havvannet utvider seg og at tilførselen av smeltevann fra verdens breer og iskapper øker. Noen landområder stiger, som Den skandinaviske halvøy etter istiden. Siden 1900 har havnivået steget monotont med 30 centimeter, mest på grunn av smeltende isbreer.[1]
Havn | Observert havnivåendring fratrukket landhevingseffekt mm/år 1960-2010 | Observert havnivåendring mm/år 1960-2010 | Prognose havnivåendring 2005-2100 | Maksimal stormflo, 200 års gjentaksintervall |
---|---|---|---|---|
Oslo | 2,2 ± 0,8 | -2,4 ± 0,4 | -10 til +50 cm | 190 cm |
Stavanger | 1,9 ± 0,7 | 0,9 ± 0,2 | 30 til 80 cm | 120 cm |
Bergen | 2,2 ± 0,7 | 0,9 ± 0,3 | 20 til 70 cm | 140 cm |
Heimsjøen i Trøndelag | 1,3 ± 0,7 | -1,1 ± 0,3 | 10 til 60 cm | 210 cm |
Tromsø | 2,6 ± 0,7 | 0,4 ± 0,4 | 10 til 60 cm | 220 cm |