Influensasesong

Influensasesongen er en årlig tilbakevendende periode med utbrudd av influensa. Sesongen oppstår under den kalde halvdelen av året, som altså er omvendt på den nordlige og sørlige halvkule.

Utbruddet av influensa kan noen ganger forutsis og spores geografisk. Begynnelsen kan variere fra sted til sted, men på hvert bestemte nås som regel smittetoppen etter cirka 3 uker, og det tar da som regel 3 uker til før smitten synker betraktelig.^[1]

Det er fire familier med influensavirus (A, B, C og D), hvor hovedsakelig A og B forårsaker influensa.^[2] Det er til enhver tid influensasmitte i befolkningen.^{[trenger referanse]} Man kan smittes av influensa gjennom hele året, men i perioder med kaldere temperatur øker forekomsten med omtrent ti ganger eller mer. Hver influensasesong er vanligvis forbundet med en enkelt underliggende undertype av influensaviruset. Undertypene varierer fra år til år, både ettersom menneskene utvikler immunologisk motstand mot tidligere virus gjennom eksponering eller vaksiner, og at det skjer mutasjoner i tidligere sovende virusstammer.

Den eksakte mekanismen bak den sesongmessige variasjonen av influensautbrudd er ukjent, men noen foreslåtte forklaringer er:

• Folk holder seg mer innendørs i løpet av vinteren. De er dermed nærmere hverandre, og det overføres lettere smitte fra person til person.
• Mindre ultrafiolett stråling på vinteren kan redusere sannsynligheten for at viruset blir skadet eller drept av direkte sollys eller av indirekte effekter (som for eksempel mindre ozon i luften), hvilket øker sannsynligheten for smitte.
• Kalde temperaturer fører til tørrere luft, som kan gi tørre slimhinner, og som dermed hindrer slimhinnene fra å forsvare mot virus.
• Virus overlever lengre i kaldere temperaturer på grunn av langsommere nedbrytning, og vil derfor overleve lengre på overflater som dørhåndtak, benkeplater og så videre.
• I land hvor barn ikke går på skole om sommeren er det en tydelig sammenfall med utbrudd av influensasesongen og skolestart. Det er antatt at sykdom særlig lett kan spre seg i barnehager.
• Produksjon av vitamin D fra UVB-stråling varierer med årstidene, og påvirker immunsystemet.

På den nordlige halvkulen (f.eks. Europa og Nord-Amerika) varer influensasesongen fra oktober til mai,^[3] og har vanligvis en topp i februar.^[4]

I Australia varer influensasesongen fra mai til oktober, og det er vanligvis en smittetopp i august.^[5]

Det er også influensasesong i tropene og subtropene, med variasjon fra region til region. I Hong Kong, som har et fuktig subtropisk klima, varer influensasesongen fra desember til mars, som for dem tilsvarer vinteren og tidlig på våren.

Influensavaksiner kan redusere effekten av influensasesongen, og kan redusere risikoen for at en person får influensa med om lag halvparten.^[6] Siden den nordlige og sørlige halvkulen har vinteren på forskjellige tider av året er det faktisk to influensasesonger hvert år. Verdens helseorganisasjon anbefaler derfor to vaksine-formuleringer hvert år, en for den nordlige og en for den sørlige halvkulen.^[7] Influensavaksiner kan trenge rundt to uker i kroppen før de blir effektive.^[8]

Medisinske tilstander som gir nedsatt immunforsvar kan gi alvorlige konsekvenser av influensa.

Diabetes gir forhøyet blodsukker i kroppen, hvilket gjør at virus og bakterier trives. En mild influensa kan derfor raskt bli alvorlig for en diabetiker hvis blodsukkeret er dårlig kontrollert, hvilket kan føre til sykehusinnleggelse og i verste fall død. Det anbefales derfor at diabetikere vaksinerer seg mot influensa før starten av influensasesongen.^[9][10]

Personer med astma og kols kan utvikle livstruende komplikasjoner fra influensa, som for eksempel lungebetennelse eller akutt bronkitt.^[11] Det anbefales at astmatikere vaksinerer seg før toppen av influensa sesongen.^{[trenger referanse]}

Kreft kan gi redusert immunforsvar, både under behandling og i ettertid. Dette reduserer kroppens evne til å bekjempe infeksjoner. Det er viktig at kreftpasienter ikke får vaksiner med aktive virus (f.eks. nesespray-vaksine), men istedet får vaksine bestående av inaktive (døde) virus.^{[trenger referanse]} Personer som undergår kreftbehandling bør kontakte lege umiddelbart dersom de mistenker at de har influensa.^[12]

HIV svekker kroppens immunforsvar, og gjør kroppen sårbar for virus, bakterier, sopp og protozoer. HIV gir økt risiko for alvorlige komplikasjoner fra influensa, og det er en høy risiko for død. Særlig har det blitt rapportert at mange utvikler alvorlig lungebetennelse som krever sykehusinnleggelse og aggressiv behandling med antibiotika. Det anbefales at personer med med HIV tar influensavaksine.^[13]

• Influensa
• Influensavaksine
• Fugleinfluensa
• Menneskeinfluensa
• Svineinfluensa
• Hesteinfluensa
• Hundeinfluensa

Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.