I dag skal vi snakke om Indikatorart. Dette er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Indikatorart har blitt noe vi ikke kan ignorere, enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet eller på våre personlige liv. Det er et tema som har skapt følelser og debatter, og har ført til refleksjon rundt dets betydning i dagliglivet. Mange eksperter har studert og analysert Indikatorart fra ulike perspektiver, og i dag ønsker vi å fordype oss i dens mening, omfang og betydning. Vi håper at denne artikkelen gir deg en bredere og klarere visjon om Indikatorart og inviterer deg til å reflektere og fordype deg i betydningen i vår nåværende verden.
En indikatorart, også kalt en bioindikator eller en signalart, er en plante- eller dyreart (organisme) som gjennom sin tilstedeværelse i naturen, eller mangel av tilstedeværelse, kan fortelle om miljøforholdene i et økosystem (område). En god indikatorart forteller også om andre arter som det er sannsynlig å kunne finne samme sted. Den er lett å finne og lett gjenkjennelig.[1]
Innenfor bevaringsbiologien blir indikatorarter blant annet brukt til å indikere gunstige forhold for biologisk mangfold. Flere marine arter, som er følsomme overfor tungmetaller, kan for eksempel brukes som indikatorer på endringer i et lite forurenset vannmiljø. I norsk sammenheng har blant annet NINA brukt oter (Lutra lutra) som indikatorart for en tilstandsvurdering av arten.[2]
En indikatorart kan for eksempel være et planteslag som trives i jord med bestemt nærings- og pH-verdi. Man kan finne ut hva pH-verdien i jordsmonnet er, hvis det er indikatorarter der, ved å se hvilke planter som vokser der og vite hvilken surhetsgrad de trives i. De trives ofte godt sammen, slik at forekomsten av slike populasjoner raskt kan si noe om behov for f.eks kalking eller spesielle gjødseltyper. I sammenheng med økologisk landbruk vil de kunne fortelle hva det er hensiktsmessig å dyrke uten å tilsette fremmedkjemikalier.
Dersom dyrket mark vedlikeholdes, vil det først og fremst være langs ytterkantene av dyrkingsfeltet en finner indikatorene, selv om de også vil spre frø som spirer som ugras i avlingen.
Historikere kan si noe om hva slag avlinger som har vært høstet hvor, på nå nedlagte gårder.