Imre Kertész

I våre dager er Imre Kertész et tema som har fått stor relevans i samfunnet. Folk søker stadig etter informasjon om Imre Kertész, enten det er av nysgjerrighet, behov eller personlig interesse. Med teknologiens fremskritt og globaliseringen har Imre Kertész blitt et tilbakevendende samtaleemne på ulike områder, fra politikk til populærkultur. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Imre Kertész, med mål om å tilby et bredt og oppdatert perspektiv på dette temaet som har så stor innvirkning på samfunnet vårt.

Imre Kertész
Født9. nov. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Budapest[5][6]
Død31. mars 2016[2][3][7][8]Rediger på Wikidata (86 år)
Budapest[9]
BeskjeftigelseSkribent,[10] oversetter, romanforfatter, journalist, manusforfatter
Utdannet vedMadách Imre Gimnázium (–1948)
EktefelleAlbina Vas (–1995) (avslutningsårsak: ektefelles død)
Magda Ambrus (1996–2016) (avslutningsårsak: ektefelles død)
NasjonalitetUngarn
GravlagtKerepesi-gravlunden
MorsmålUngarsk
SpråkUngarsk,[11][12][13] tysk[13]
Medlem avAkademie der Künste Berlin
Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung[6]
Széchenyi Academy of Literature and Arts (2009–)
Utmerkelser
24 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (2002)[14][15][16]
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (2001)
Kossuthprisen (1997)
Herder-prisen (2000)
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004)
Ernst-Reuter-Plakette (2006)
Literaturpreis des Landes Brandenburg (1995)
Márai Sándor-díj (1996)
Milán Füst-prisen (1983)
Déry Tibor-díj (1989)
Friedrich Gundolf Prize (1997)[17]
Sankt Stefans orden (2014)[18]
Storkors av Ungarns fortjenstorden (2003)
Adelbert von Chamisso Prize (complimentary gift) (2001)
Goethemedaljen (2004)[19]
Æresdoktor ved Freie Universität Berlin (2005)
Jean-Améry-Preis (2009)
Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1997)
Marion Samuel Prize (2007)[20]
Sankt Stefans orden
Æresborger av Budapest (2002)
Jeanette Schocken Prize
Jeanette Schocken Prize (1997)[21]
Æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle (2005)[22][23]
Viktige verkFatelessness, Liquidation
IMDbIMDb
Imre Kertész på Commons
Nobelprisen i litteratur
2002

Imre Kertész (født 9. november 1929 i Budapest, død 31. mars 2016 samme sted[24]) var en ungarsk forfatter og oversetter av tysk litteratur. Han vant Nobelprisen i litteratur i 2002.

Liv og virke

Bakgrunn

Kertész ble som jøde deportert fra Ungarn til Auschwitz i juli 1944, men en dag senere til konsentrasjonsleiren Buchenwald. Den 11. april 1945 ble han befridd[25] og kunne vende hjem til Budapest. Der arbeidet han som journalist og skribent.

Forfatter

Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), handler om 15-åringen György Köves' opplevelser i flere konsentrasjonsleirer. Boken har blitt tolket av noen som selvbiografisk, selv om Kertész bestrider dette.[26] Kertész' litteratur fikk lite gjennomslag i Ungarn.[26] Han flyttet til Tyskland, der han begynte å oversette tysk litteratur til ungarsk. Han har bl.a. oversatt Friedrich Nietzsche, Friedrich Dürrenmatt, Arthur Schnitzler, Tankred Dorst og Ludwig Wittgenstein. Etter tre utgivelser i 1970-årene utgav ikke Kertész flere egne romaner før mot slutten av 1980-årene.

I 2002 ble han tildelt Nobelprisen i litteratur for «ett författarskap som hävdar den enskildes bräckliga erfarenhet mot historiens barbariska godtycke».[27] Kertész ble i 2000 utnevnt til den tyske ordenen Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste.[28]

Kertész bodde fra 2000 i Berlin, og ytret seg ofte kritisk om forholdene i fødelandet Ungarn, selv om han fortsatt skrev på ungarsk.[26] Hans mest kjente bok, Sorstalanság (1975), har også blitt filmatisert.[29] Filmen Uten skjebne har blitt kjent for en litt annerledes måte å fremstille holocaust på, nemlig gjennom øynene til en ung 14-åring.

Bibliografi

  • Sorstalanság (1975). – På norsk som Uten skjebne, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2002)
  • A nyomkereső (1977)
  • Detektívtörténet (1977)
  • A kudarc (1988). – På norsk som Fiasko, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2005)
  • Kaddis a meg nem született gyermekért (1990). – På norsk som Kaddisj for et ikke født barn, oversatt fra ungarsk av Ove Lund. (Pax, 2000)
  • Az angol lobogó (elbeszélés, 1991)
  • Gályanapló (1992)
  • Jegyzőkönyv (1993)
  • A holocaust mint kultúra (esszé, 1993)
  • Valaki más: a változás krónikája (1997)
  • A gondolatnyi csend, amíg a kivégzőosztag újratölt (1998)
  • A száműzött nyelv (2001)
  • Felszámolás (2003). – På norsk som Likvidasjon, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2006)
  • K. dosszié (2006). – På norsk som K. mappe, oversatt fra ungarsk av Kari Kemény. (Pax, 2008)

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Imre Kertesz, Munzinger IBA 00000021859, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 88093, besøkt 1. april 2021
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 5714
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
  6. ^ a b Digital Literary Academy, pim.hu
  7. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12356611r
  8. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id kertesz-imre, besøkt 9. oktober 2017
  9. ^ www.hirado.hu
  10. ^ Kunstarkivet, abART person-ID 88093, Wikidata Q107456632, http://isabart.org 
  11. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12356611r, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  12. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000603353, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  13. ^ a b CONOR.SI, CONOR.SI-ID 7505251, Wikidata Q16744133 
  14. ^ www.nobelprize.org
  15. ^ Digital Literary Academy, pim.hu
  16. ^ www.nobelprize.org, besøkt 30. juni 2015
  17. ^ www.deutscheakademie.de
  18. ^ magyarnemzet.hu
  19. ^ www.goethe.de
  20. ^ www.sta.si
  21. ^ jeanette-schocken-preis.de
  22. ^ www.univ-paris3.fr, besøkt 24. juni 2024
  23. ^ www.sorbonne.fr
  24. ^ Reuters (31. mars 2016). «Imre Kertész, Holocaust survivor and Nobel laureate, dies at 86» (på engelsk). Besøkt 31. mars 2016. 
  25. ^ Imre Kertész: Letzte Einkehr. Tagebücher 2001–2009. Eintrag vom 11. April 2004: „Heute vor 59 Jahren bin ich in Buchenwald befreit worden.“, S. 281.
  26. ^ a b c Kertész riktade ljuset mot Europas mörker, s. 28, Svenska Dagbladet 1. april 2016
  27. ^ «Nobelpriset i litteratur år 2002 till Imre Kertész - Pressmeddelande». www.nobelprize.org. Besøkt 1. april 2016. 
  28. ^ «Imre Kertész | ORDEN POUR LE MÉRITE». www.orden-pourlemerite.de. Besøkt 1. april 2016. 
  29. ^ Dagbladet Film - Byrden ved å overleve

Eksterne lenker