I dag er Ilse Steppat et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Med sin relevans i vårt nåværende samfunn, har Ilse Steppat nådd et viktighetsnivå som går utover bare å være en kjepphest. Gjennom årene har det utviklet seg og blitt et samlingspunkt for diskusjon og interesse på ulike områder. Fra dens innvirkning på teknologi til dens innflytelse på populærkulturen, har Ilse Steppat vist seg å være et emne som er verdt å utforske i dybden for å forstå dens sanne rekkevidde og relevans i dag. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Ilse Steppats verden for bedre å forstå dens innvirkning og betydning i hverdagen vår.
Ilse Steppat | |||
---|---|---|---|
Født | 30. nov. 1917[1]![]() Barmen[2] | ||
Død | 21. des. 1969[1]![]() Berlin[3] | ||
Beskjeftigelse | Teaterskuespiller, filmskuespiller, stemmeskuespiller ![]() | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Gravlagt | Waldfriedhof Dahlem |
Ilse Paula Steppat (født 11. november 1917 i Barmen, død 21. desember 1969 i Vest-Berlin) var en tysk teater- og filmskuespiller.
Hun ble høsten 1933 engasjert ved byteateret i Rheydt. Senere fulgte engasjementer i Düsseldorf, Osnabrück og Oldenburg. I 1937 ble hun knyttet til Volksbühne Berlin. Hun var senere også engasjert ved Altes Theater i Leipzig.
I 1947 fikk hun en viktig filmrolle i Ehe im Schatten, om skuespilleren Joachim Gottschalks skjebne.
På 1960-tallet spilte Ilse Steppat overveiende i filmatiseringer av Edgar Wallaces verker, som har lang tradisjon i Tyskland (bl.a. Die Gruft mit dem Rätselschloss, Der unheimliche Mönch og Die blaue Hand).
Hennes eneste engelskspråklige film var James Bond-filmen On Her Majesty's Secret Service fra 1969, der hun spilte «Blofelds» sveitsiske håndlanger «Fräulein Bunt». Hun døde tre dager etter filmens première i Tyskland av hjerteinfarkt. Ilse Steppat er begravet på Waldfriedhof Dahlem i Berlin.
Hennes livsledsager var regissøren Max Nosseck.
|
|