Joachim Gottschalk
Emnet for Joachim Gottschalk er et som har skapt stor interesse i nyere tid, og dets relevans dekker flere aspekter av det moderne livet. Enten det er personlig, sosialt, politisk, økonomisk eller teknologisk, spiller Joachim Gottschalk en grunnleggende rolle i måten vi møter utfordringer og forholder oss til verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene knyttet til Joachim Gottschalk, og undersøke dens innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Fra dens utvikling gjennom historien til dens implikasjoner for fremtiden, til dens innflytelse på populærkulturen og dens rolle i beslutningstaking, fortsetter Joachim Gottschalk å fange oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster.
| Joachim Gottschalk | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. apr. 1904[1][2][3][4] Calau[5] | ||
| Død | 6. nov. 1941[1][2][4] (37 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Teaterskuespiller, filmskuespiller | ||
| Ektefelle | Meta Wolff (1931–1941) | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Gravlagt | Südwestkirchhof Stahnsdorf[7] | ||
Joachim Gottschalk (født 10. april 1904 i Calau, død 6. november 1941 i Berlin) var en tysk skuespiller.
Liv
Han gikk på skole i Cottbus og fikk der sin første undervisning i skuespill. Senere ble han engasjert ved det württembergske folketeateret i Stuttgart, og ble der kjent med sin senere kone, den jødiske skuespillerinnen Meta Wolff. De giftet seg i 1931 og i februar 1933 ble sønnen Michael født.
Etter Hitlers maktovertagelse fikk hans kone yrkesforbud, og Gottschalk fikk bare fortsette sin skuespillerkarrière dersom han holdt familiesituasjonen hemmelig.
I 1938 innledet han sin filmkarrière i UFA og hans teateropptredener i Berlin gjorde ham til en av hovedstadens mest populære skuespillere. Etter krigsutbruddet økte propagandaministerens press for å få ham til å skille seg fra sin kone, men Gottschalk nektet. I 1941 kom beskjeden om at hans kone og sønn ville bli deportert til ghettoen i Theresienstadt. Joachim Gottschalks søknad om også å bli deportert sammen med sin familie ble avvist. Da de ikke så noen annen utvei begikk han, hans kone og sønn selvmord.
Bare svært modige kolleger deltok i bisettelsen, bl.a. Brigitte Horney, Gustav Knuth, Hans Brausewetter, Werner Hinz og Wolfgang Liebeneiner.
Fem år senere laget Kurt Maetzig filmen Ehe im Schatten, som var inspirert av Gottschalks skjebne. Filmen bygget på Hans Schweikarts novelle Es wird schon nicht so schlimm.
Joachim Gottschalk var onkel til skuespillerinnen Ingrid Andree. Graven til Joachim Gottschalk og hans familie befinner seg på Südwestkirchhof Stahnsdorf i Stahnsdorf ved Berlin.
Filmografi
- Du und ich (1938) – regi: Wolfgang Liebeneiner
- Aufruhr in Damaskus (1939) – regi: Gustav Ucicky
- Eine Frau wie Du (1939) – regi: Viktor Tourjansky
- Flucht ins Dunkel (1939) – regi: Arthur Maria Rabenalt
- Ein Leben lang (1940) – regi: Gustav Ucicky
- Die Schwedische Nachtigall (1941) – regi: Peter Paul Brauer
- Das Mädchen von Fanö (1941) – regi: Hans Schweikart
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 67485dfd056348eaa353c55f674740c0, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Find a Grave, Find a Grave-ID 8729323, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14681683t, besøkt 10. oktober 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
- ^ www.berlin.de
Eksterne lenker
- (en) Joachim Gottschalk på Internet Movie Database
- (sv) Joachim Gottschalk i Svensk Filmdatabas
- (fr) Joachim Gottschalk på Allociné
- (en) Joachim Gottschalk hos The Movie Database