I dagens verden har Ignacy Mościcki blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Siden oppdagelsen og frem til i dag har Ignacy Mościcki vært gjenstand for debatt, studier og forskning på ulike felt, noe som har bidratt til å utvide vår kunnskap om dette fenomenet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Ignacy Mościcki, utforske dens opprinnelse, dens innvirkning på samfunnet og mulige fremtidige implikasjoner. Det er ingen tvil om at Ignacy Mościcki har satt et uutslettelig preg på historien og vil fortsette å være gjenstand for studier og ettertanke i årene som kommer.
Ignacy Mościcki | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. des. 1867[1][2][3][4]![]() Mierzanowo | ||
Død | 2. okt. 1946[1][2][4][5]![]() Versoix[6] | ||
Beskjeftigelse | Kjemiker, politiker, professor, oppfinner, sakprosaforfatter, universitetslærer ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Det tekniske universitetet i Riga Polytechnikum Riga | ||
Ektefelle | Michalina Mościcka | ||
Parti | Proletariat Unia Narodowo-Państwowa | ||
Nasjonalitet | Polen | ||
Gravlagt | St. Johannes døperens katedral i Warszawa (1993–)[7] Cemetery of Versoix (1946–1993)[7] | ||
Medlem av | Towarzystwo Naukowe we Lwowie Det ungarske vitenskapsakademiet | ||
Utmerkelser | 38 oppføringer
Den hvite ørns orden (1926)
Storkorskommandør med kjede av Trestjerneordenen (1929) Kommandørkors med stjerne av Ordenen Polonia Restituta (1924) Uavhengighetskorset med sverd (1930) Kjede av Den hvite stjernes orden (1938) 1. klasse av Ørnekorsets orden (1930) 1. klasse av Estlands Røde Kors' orden (1935) Sankt Kyrillos og Sankt Methodios' orden (1928) Den sivile fortjenstorden (1928) Storkors av St. Olavs Orden (1936) Serafimerordenen (1936) Malteserordenen Storkors av Sydkorsordenen (1935) Storkors med kjede av Chiles fortjenstorden (1931) Grand Cross of the Order of Merit of the Kingdom of Hungary (1929) Storoffiser av Kristusordenen (1931) Pahlaviordenen (1936) Ordenen av Karađorđe-stjernen Annunziataordenen Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Knight Grand Cross with Collar of the Order of Carol I (1929) Storbånd av Krysantemumsordenen (1936) Storkors av Ordenen Polonia Restituta Storkors av Frelserens orden (1931) Bronze Medal for Long Service (1938) Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (1930)[8] Den hvite stjernes orden Storkors av Æreslegionen (1928) Storkors av Avizordenen Storbånd av Leopoldsordenen Storkors av Den hellige Carls orden Odznaka Honorowa Ligi Obrony Powietrznej i Przeciwgazowej (1933) Honorary Medal of the Polish Red Cross (1935) Salomo-ordenen Den nassauske husorden av den gylne løve Æresdoktor ved Sorbonne (1929)[9] Æresdoktor ved Université de Strasbourg (1937)[10] Krysantemumsordenen | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Ignacy Mościcki (født 1. desember 1867 i Mierzanów ved Ciechanów i Polen, død 2. oktober 1946 i Versoix ved Genève i Sveits) var en polsk politiker og kjemiker. Han var president fra 1926 til 1939.
Ignacy Mościcki tilhørte en velstående adelsslekt og studerte kjemi ved det tekniske universitetet i Wien og i Riga. I 1912 ble han utnevnt til professor i kjemi i Lemberg (nå Lviv, polsk Lwów), hvor han virket frem til 1922. Han publiserte i tiden frem til 1926 over 60 vitenskapelige arbeider og høstet internasjonal anerkjennelse.
Etter Józef Piłsudskis statskupp i mai 1926, som førte til at den polske presidenten, Stanisław Wojciechowski, gikk av, ble Mościcki foreslått som president av Piłsudski og valgt av Sejmen den 1. juni 1926. Det var likevel Piłsudski som hadde den faktiske makten frem til han døde i 1935.
Den 23. april 1935 trådte en ny polsk forfatning i kraft, som gav presidenten omfattende fullmakter, bl.a. retten til å utpeke en etterfølger under en krig eller unntakstilstand. Selv om det hadde blitt forventet at presidenten skulle gå av etter at forfatningen trådte i kraft og at det skulle bli holdt et nytt valg, ønsket Mościcki ikke å gå av. Hans embedsperiode hadde uansett først endt i 1940.
Etter Piłsudskis død oppstod to maktsentre i Polen, den såkalte «slottsgruppen» rundt Mościcki (med navn etter presidentens residens, kongeslottet i Warszawa) og den såkalte «oberstgruppen» rundt den nye marskalken Edward Rydz-Śmigły.
Det polske nederlaget i krigen i september 1939 tvang Mościcki til å gå av. Mościcki gikk av som president da invasjonen førte til at han måtte forlate hovedstaden. Han utnevnte, ved et dekret utstedt i Kuty 17. september, Władysław Raczkiewicz til sin etterfølger, i henhold til grunnloven av 1935. Mościcki flyktet deretter til Romania.[11] Han flyktet først til Romania, og derfra reiste han i desember 1939 til Sveits, hvor han døde i oktober 1946.
I 1993 ble hans urne overført til Warszawa og bisatt i krypten i Johanneskatedralen.