I Hustad kirke (Inderøy)-verdenen er det et stort utvalg av tilnærminger, meninger og perspektiver som kan angripes fra ulike vinkler. Det er et tema som har fanget oppmerksomheten til ulike samfunnssektorer, og har skapt debatter, refleksjoner og dype analyser. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Hustad kirke (Inderøy), fra dens historie og utvikling til dens innvirkning i dag. Gjennom ulike synspunkter og bevis vil vi søke å fullt ut forstå konteksten rundt Hustad kirke (Inderøy), og dermed tillate en mer fullstendig og berikende visjon av dette svært relevante emnet.
Hustad kirke (Inderøy) | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Eier | Fortidsminneforeningen | ||
Område | Inderøy | ||
Bispedømme | Nidaros bispedømme | ||
Byggeår | 1150 | ||
Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
Arkitektur | |||
Periode | romansk arkitektur | ||
Teknikk | Mur | ||
Byggemateriale | Stein | ||
Beliggenhet | |||
![]() Hustad kirke 63°58′07″N 11°21′06″Ø |
Hustad kirke er en langkirke i stein fra 1150 i Inderøy kommune i Trøndelag.
Både denne kirken og Sakshaug gamle kirke i samme kommune eies av Fortidsminneforeningen, og de er ikke menighetskirker. Heggstad kirke fra 1887 overtok som menighetskirke. Kirka har 150 plasser.
Kirka fikk et laftet sakristi i 1656–1657. I årene fra 1891 til 1931 var sakristiet fjernet fra kirka. I denne tida var det først brukt som bu på fisketørkeanlegget på Stornesøra, og deretter som pakkhus ved dampskipskaia på Skjelvågen; begge steder ligger i samme kirkesogn. I 1931 ble sakristiet tilbakeført,[1] og i 2018 ble det restaurert.[2]
Odinsteinen som står i sakristiet, ble funnet på kirkegården i 1961. Steinen har et innhugget kors og et mannsansikt som tolkes som Odin. Steinen kan være fra 900-1100-tallet, og tolkes som et uttrykk for brytningstiden mellom den gamle og den nye religionen.[3] Et gullbrodert klede fra middelalderen som har tilhørt kirka og var oppbevart der fram til 1974, kan ha vært brukt til nattverd, eller omtales også som et relikvieklede.[4]