Hormizd IV av Persia
I denne artikkelen vil temaet Hormizd IV av Persia bli behandlet fra ulike perspektiver, med det formål å utforske implikasjoner, anvendelser og relevans i dag. Dens historiske kontekst, dens mulige påvirkninger i ulike områder og dens relevans i det nåværende panoramaet vil bli analysert i detalj. På samme måte vil dets mulige fremtidige implikasjoner bli fordypet og ulike synspunkter på Hormizd IV av Persia vil bli diskutert. Gjennom en reise gjennom ulike tilnærminger og meninger er målet å gi leseren en helhetlig og detaljert visjon om dette temaet, med sikte på å oppmuntre til debatt og refleksjon.
| Hormizd IV av Persia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 540 Ktesifon | ||
| Død | 590 Ktesifon | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Khosrau I av Persia | ||
| Søsken | Anosazad | ||
| Barn | Khosrau II av Persia | ||
| Nasjonalitet | Sasanide-dynastiet | ||
Hormizd IV eller Hormozd, var sønn av Khosrau I og regjerte som sasanidenes konge av Perserriket fra 579 til 590. Han var utpekt av sin far til hans etterfølger, dels på grunn av personlige egenskaper, men også politiske ettersom hans mor var datter av de vestlige göktürkernes khagan Sijin (Sinjibu eller Istämi)[1] mens hans (halv)brødre hadde mødre av lavere rang.[2]
Han ser ut til å ha vært dominerende og voldelig, men ikke uten godhet. Noen karakteristiske fortellinger blir fortalt om ham av Al-Tabari.[3] Hans fars sympatier hadde vært med adelsmennene og prestene. Hormizd beskyttet det vanlige folket og innførte en streng disiplin i sin armé og ved hoffet. Da prestene krevde forfølgelser av de kristne, nektet han på grunnlaget av at tronen og styret kunne bare sikres gjennom godviljen fra begge religionene. Konsekvensen var at han pådro seg sterk opposisjon i de styrende klassene, som førte til mange henrettelser og konfiskasjoner.
Da han kom på tronen drepte han sine brødre. Fra sin far arvet han en krig mot Østromerriket og mot tyrkere i øst. Fredsforhandlinger med Tiberius II Konstantin hadde så vidt begynt, men Hormizd nektet å avgi noen av sin fars erobringer. Derfor er beretningene om ham av bysantiske forfattere, som ga full beretning fra forhandlingene, langt fra positive.
I 588 beseiret hans general Bahram Chobin tyrkerne, men i det neste året ble han slått av romerne. Og da kongen overstyrte ham gjorde han opprør med sin armé. Dette var signalet for en generell oppstand. Stormennene avsatte og blindet Hormizd, og utropte hans sønn Khosrau II til konge. I krigen som nå fulgte mellom Bahram Chobin og Khosrau II ble Hormizd drept av noen tilhengere av hans sønn.
Referanser
- ^ Sijin hadde samarbeidet med Khosrau I om å bekjempe heftalittene og hadde beseglet avtalen med å gifte bort sin datter til Khosrau.
- ^ Encyclopædia Iranica, Hormozd IV
- ^ Al-Tabari, Tarikh al-Rusul wa al-Muluk («Historien om profeter og konger»)