Khagan

I våre dager er Khagan et tema som har fått stor aktualitet i samfunnet. Med fremskritt av teknologi og globalisering har Khagan blitt et sentralt diskusjonspunkt på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Ettersom Khagan fortsetter å være et fokus for interesse, blir det mer og mer debatt rundt dette temaet. Men til tross for dens betydning, er det fortsatt mange ukjente og motstridende meninger om Khagan, noe som gjør det nødvendig å ta opp dette problemet i detalj, analysere dets forskjellige aspekter og perspektiver. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Khagan og dens innvirkning på dagens samfunn.

Åtte av de femten khaganene av Mongolriket.

Khagan (gammeltyrkisk: , qaγan, kagan, kaγan; kyrillisk mongolsk: хаган, hagan; kinesisk: 可汗; pinyin: kèhán; farsi: خاقان; khaqan; også stavet kaan, hagan, kağan, khaghan, khakhan & qagan) er en monarkisk tittel i mongolske og tyrkiske språk, av samme rang som tittelen keiser, og som brukes om overhodet for et khaganat (et keiserrike, større enn et vanlig khanat, men ofte forvekslet med disse i vestlige språk).[1]

Khagan kan bli oversatt som khanenes khan, det vil si «kongenes konge». I moderne mongolsk språk er tittelen khaan, hvor g-en nesten har falt bort (nå en ustemt velar frikativ), og ğ-en i moderne tyrkisk er også stum. Siden borgerkrigen i Mongolriket brukte keiseren av Yuan-dynastiet denne tittelen, og det fortsatte deres etterfølgere i Mongolia også å gjøre. Kağan er et vanlig navn i Tyrkia.

Den vanlige vestlige betegnelsen «storkhan», særlig brukt om Mongolrikets herskere, kan bli oversatt som Yekhe Khagan («stor keiser») eller Ih han (Их Хаан).

Referanser

  1. ^ Fairbank, John King (1978): The Cambridge History of China, Cambridge University Press, s. 367