Djamasp av Persia
Temaet Djamasp av Persia er et som har vakt interessen til mange mennesker gjennom historien. Siden opprinnelsen har Djamasp av Persia vært gjenstand for debatt, studier og analyser av spesialister innen ulike disipliner. Dens relevans har overskredet grenser og har påvirket ulike kulturer rundt om i verden. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Djamasp av Persia, fra dens innvirkning på dagens samfunn til dens utvikling over tid. Videre skal vi undersøke hvordan Djamasp av Persia har påvirket ulike aspekter av hverdagen og hvilke fremtidsutsikter man ser for dette temaet. Bli med oss på denne reisen for å oppdage alt Djamasp av Persia har å tilby!
| Djamasp av Persia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 5. århundre | ||
| Død | 499 | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Far | Peroz I av Persia | ||
| Søsken | Kavadh I av Persia | ||
| Barn | Narsi | ||
Djamasp (Jāmāsp eller Zāmāsp), var konge i Perserriket fra 496 til 498. Han tilhørte sasanidedynastiet og var sønn av Peroz I. Han var en yngre bror av kong Kavadh I og ble innsatt på tronen etter at broren ble avsatt i 496 (eller 497).[1]
Lite vites om Djamasp og hans navn dukker bare opp i forbindelse med hans korte mellomstyre. Bysantinske beretninger om episoden nevner at Kavadh ble avsatt fordi han var fast bestemt på å spre en ny «religion» som preket refordeling av eiendom. Etter Kavadhs avsettelse og korte fengsling, ble Djamasp valgt som etterfølger etter broren.
Senere islamske kilder som Tabari og Dinawarinevner at Djamasp var en god og snill konge og at han reduserte skattene for å lette presset på bøndene og de fattige. Han var også en ekte tilhenger av zoroastrismen og det var forskjeller i det religiøse synet som kostet Kavadh tronen og friheten.
Kildene sier at Kavadh returnerte i spissen for en stor hær av heftalitter (de såkalte «hvite hunerne») i 498. Djamasp skal da ha gitt tronen tilbake til sin bror uten kamp.[1]
Referanser
Kilder
- «Encyclopædia Iranica, Jāmāsp i». Besøkt 14.02.2019.