I Hohenzollerns artikkel skal vi utforske et tema som har skapt interesse og debatt i ulike samfunnssfærer. Over tid har Hohenzollern vist seg å være en figur/tema/dato av relevans og viktighet, med flere fasetter og aspekter som fortjener å bli utforsket i dybden. Fra dens innvirkning på populærkulturen til dens implikasjoner i den sosiale sfæren, har Hohenzollern vært gjenstand for analyse og refleksjon av både eksperter og fans. I løpet av denne artikkelen vil vi se nærmere på ulike aspekter knyttet til Hohenzollern, med sikte på å gi et omfattende og berikende perspektiv på dette temaet.
Hohenzollern er en tysk fyrsteslekt, som opprinnelig stammer fra Schwaben. Stamborgen er Burg Hohenzollern, som ligger i nærheten av Hechingen i Baden-Württemberg. Her fantes det også frem til 1849 to selvstendige fyrstedømmer, Hohenzollern-Hechingen og Hohenzollern-Sigmaringen, som senere ble innlemmet i kongeriket Preussen under betegnelsen Hohenzollernsche Lande. De var en del av staten Preussen fram til den allierte okkupasjonen etter andre verdenskrig. I 1952 ble de innlemmet i Baden-Württemberg.
Slekten Hohenzollern nevnes først i 1061. Ved begynnelsen av 1200-tallet deler den seg i en schwabisk og en frankisk linje. I 1415 kommer den frankiske linjen i besittelse av markgrevskapet Brandenburg; i 1701 lar Friedrich I, kurfyrste av Brandenburg og samtidig hertug av Preussen, seg krone til konge av Preussen i Königsberg. Fra 1871 til 1918 var de prøyssiske kongene av huset Hohenzollern også keisere av det tyske rike. Den siste Hohenzollernkeiseren var Wilhelm II, som abdiserte i 1918. Kongene av Romania tilhørte også huset Hohenzollern.
Videre: Markgrever av Brandenburg-Kulmbach, Brandenburg-Küstrin, Brandenburg-Ansbach-Bayreuth.