Erikætten
I dag er Erikætten et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. Dens innflytelse strekker seg fra den personlige til den forretningsmessige sfæren, inkludert politikk og kultur. Gjennom årene har Erikætten vakt økende interesse, skapt betydelige debatter, forskning og transformasjoner. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Erikætten i detalj, analysere dens forskjellige dimensjoner og reflektere over dens betydning i dag. Fra sin opprinnelse til sin moderne utvikling, fortsetter Erikætten å være et tema for relevant diskusjon og av stor interesse for allmennheten.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Erikætten var den ene av to ætter eller slekter som kjempet om kongsmakten i Sverige mellom 1130 og 1250. Navnet på ætten kommer fra den første kongen, Erik den hellige. Den andre ætten var Sverkerætten.
Erikætten støttet Varnhems kloster og mange av ættens medlemmer er begravd der.
Eriksættens siste konge var Erik Eriksson den lespete og halte som døde barnløs i 1250 og med ham døde ætten ut på mannssiden. Eriks søstersønn, Valdemar Birgersson, sønn av Birger Jarl, arvet kronen, som i sin tur ble med vold overtatt av Valdemars bror Magnus Ladulås.