I dagens verden har Hjernevask blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Siden fødselen har Hjernevask fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, fagfolk og allmennheten. Dens innvirkning har blitt følt på forskjellige områder, fra vitenskap og teknologi til politikk og kultur. I denne artikkelen vil vi utforske de mange fasettene til Hjernevask, fra dens opprinnelse til dens innflytelse på det moderne samfunnet. Gjennom en detaljert analyse vil vi fordype oss i nøkkelproblemene rundt Hjernevask, og tilby et omfattende og oppdatert syn på et tema av udiskutabel betydning.
Tankekontroll, som i dagligtale kalles hjernevask, betegner bevisst bruk av manipulasjon for å endre på et individs holdninger og meninger. ( Begrepene på engelsk, inkluderer mind control, coercive persuasion, thought reform, thought control og brainwashing.) Dette kan gjøres på mange forskjellige måter, og vil ha varierende effekt på subjektet som blir utsatt for metoden.
Begrepet «hjernevask» har etter alt å dømme kinesisk opprinnelse. Det er blitt kjent i Vesten gjennom skildringer av kinesisk fangebehandling i 1950-årene. Det kinesiske ordet er 洗腦 (xǐ nǎo, «vask hjerne»), og ble der benyttet i kommunistisk terminologi om metoder i forbindelse med tvangsmetodikker for å endre (改造: gǎi zào, «rekonstruksjon», «endring») av såkalt føydale (封建, fēng jiàn) tankemønstre hos kinesere oppvokst før kommunistenes maktovertakelse i 1949.
Det kinesiske ordet er i sin tur et ordspill på (洗心 (xǐ xīn, «vask hjerte»), et daoistisk uttrykk for den hjertets renselse man skal bestrebe seg på før man utfører visse seremonier eller trer inn i visse helligdommer.