| Universell historie om infame | ||
|---|---|---|
| av Jorge Luis Borges | ||
| Kjønn | Fortelling | |
| Idiom | spansk | |
| Redaksjonell | Thor | |
| By | Buenos Aires | |
| Land | Argentina | |
| Publiseringsdato | 1935 | |
| sider | 138 | |
| Kronologi til Jorge Luis Borges | ||
| Diskusjon | Universell historie om infame | evighetens historie |
Historia universal de la infamia er en samling noveller skrevet av Jorge Luis Borges , utgitt i 1935 og revidert av forfatteren i 1954. De fleste av historiene ble publisert separat i Diario Crítica mellom 1933 og 1934.
I sitt forord til 1954-utgaven distanserte Borges seg noe fra boken, og nevner som et eksempel på barokken, «når kunsten utstiller og sløser med sine ressurser». Han skrev at historiene:
De er det uansvarlige spillet til en engstelig mann som ikke turte å skrive historier og ble distrahert av å forfalske og feilrepresentere (uten noen gang estetisk begrunnelse) andres historier. [ 1 ]I fortellingene er det mange vilkårlige endringer, spesielt i datoer og navn, slik at de ikke kan kalles historiske. Alle historiene er imidlertid basert på ekte forbrytelser.
Boken begynner med en liten prolog datert i Buenos Aires 27. mai 1935. I den presiserer Borges at de er prosaøvelser skrevet mellom 1933 og 1934, påvirket av Stevenson , Chesterton , de første filmene til Josef von Sternberg og livet til Evaristo Carriego .
De første syv historiene er reviderte versjoner av ekte eller legendariske biografier, hvis kilder er oppført i en indeks på slutten av boken. " Man on the Pink Corner " er en fiktiv historie, og boken avsluttes med en seksjon kalt "Etcétera", som inkluderer andre noveller.
| # | Tittel | utskrift av |
|---|---|---|
| 1 | « Den grusomme forløseren Lazarus Morell » | John Murrell , falsk predikant, morder og slavehandler. |
| to | « Den usannsynlige bedrageren Tom Castro » | Arthur Orton , begrenset bedrager av en raffinert aristokrat. |
| 3 | « Enke Ching, pirat » | Zheng Shi , kinesisk pirat. |
| 4 | "Underskaffelsens leverandør munk Eastman" | Monk Eastman , jødisk gangster , fiende av Five Points-gjengen . |
| 5 | "Den uselviske morderen Bill Harrigan" | Billy the Kid , før han ble en legende. |
| 6 | "Den usivile seremonimesteren Kotsuké no Suké" | Kira Yoshinaka , Asano Naganoris fiende hevnet av 47 rōnin . |
| 7 | "The Masked Dyer Hákim de Merv" | Al-Muqanna , arabisk profet som skjulte ansiktet sitt. |
| 8 | « Rosa hjørnemann » | ikke aktuelt (fiktive karakterer) |
"Etcétera"-delen inneholder følgende noveller:
| # | Tittel | Plott |
|---|---|---|
| 9 | "En teolog i døden" | En teolog drept og straffet for å ha gitt avkall på veldedighet . |
| 10 | "Statuerkammeret" | En tyrann bryter seg inn i festningen til den fremtidige hovedstaden Al-Andalus , og forårsaker den muslimske okkupasjonen . |
| elleve | "Historien om de to som drømte" | en mann reiser fra Kairo til Isfahan på jakt etter en drøm, bare for å oppdage at premien var i hans hjem. |
| 12 | "Trollmannen utsatt" | En trollmann fra Toledo setter en dekanlærling på prøve . |
| 1. 3 | « Blekkspeilet » | En trollmann driver den sudanesiske kong Yakub "The Mourner" gal ved å sette ham opp mot sin egen dobbeltgjenger. |
1954-utgaven inkluderte en ny prolog, der forfatteren gjenkjenner en barokkstil i disse historiene. Følgende noveller er også lagt til denne utgaven:
| # | Tittel | Plott |
|---|---|---|
| 14 | "En dobbel av Muhammed" | Hvordan Gud skaper en kopi av den syndige Muhammed i den muslimske himmelen . |
| femten | "Den sjenerøse fienden" | Muirchertach , konge av Irland , hilser på erobreren Magnus Barford like før hans død. |
| 16 | « Om strenghet i vitenskap » | Kart-territorium-forholdet til kartet til et imperium av samme størrelse. |
Disse to siste historiene sluttet å vises i denne boken etter at de ble inkludert i "Museum"-delen av El Hacedor , utgitt i 1960. Historiene 9 til 16 slutter hver med den antatte bibliografiske referansen de ble hentet fra, de fleste av dem arabiske .
«Den maskerte fargemannen Hákim de Merv» er dedikert til Angélica Ocampo, «Man from the Pink Corner» til Enrique Amorim , og «Etcétera» til Néstor Ibarra .
Det finnes to engelske oversettelser, den første fra 1972 og den andre fra 1999 (pluss en komplett utgave, utgitt som en frittstående bok i 2004).