Hidra kirke

I dagens verden har Hidra kirke blitt et tema med stor interesse og relevans. Virkningen av Hidra kirke blir stadig mer tydelig på flere områder av livet, fra teknologi til politikk, kultur og samfunnet generelt. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Hidra kirke og dens innflytelse på ulike aspekter av vår daglige virkelighet. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, vil vi analysere hvordan Hidra kirke har formet verden vi lever i og hvordan den fortsetter å gjøre det i fremtiden. Gjennom dybdeanalyse og kritisk refleksjon har vi som mål å belyse betydningen og relevansen av Hidra kirke i dag.

Hidra kirke
Hidra kirke
Foto: C. Christensen Thomhav/Riksantikvaren
OmrådeFlekkefjord
PlasseringKirkehamn
BispedømmeAgder og Telemark bispedømme
Byggeår1854
Arkitektur
Periodeempire, historisme
ArkitektChristian Heinrich Grosch
TeknikkTømret
ByggematerialeTre
Beliggenhet
Kart
Hidra kirke
58°13′57″N 6°32′00″Ø

Hidra kirke er en åttekantet og korsformet kirke fra 1854 i Flekkefjord kommune i Agder fylke. Den ligger i tettstedet Kirkehamn på øya Hidra og står på et liste nes som stikker ut i havnen.

Bygget

Byggverket er i tømmer og har 700 plasser (500-600 sitteplasser ifølge Myckland[1]). Den er en mellomting mellom langkirke og korskirke, med en kombinasjon av åttekantet og korsformet grunnplan.[2] Regjeringen ga løyve til oppføring av kirken i 1851 og den ble innviet i 1854. Kirken har mange likhetstrekk med Kistrand kirke i detaljer som utforming av takrytter og vinduer. Ifølge Eldal har kirkens utforming innslag av historisme og er også eksempel på variasjonen i 1800-tallets kirkebygging.[3] Myckland karakteriserer stilen som empire.[1]

Døpefonten er fra omkring 1600, kirklokkene er fra 1609 og 1752 og ble brukt i den forrige kirken.[4] Til kirken hører også et gotisk alterstaup og dåpsfat fra 1600-tallet, og en bibel fra 1717; begge stammer fra den tidligere kirken som stod på stedet, og som ble revet i 1852.

Kirken fikk orgel i 1913 betalt av innsamlede midler. Det ble satt inn vedovner i 1877 og elektrisk oppvarming i 1951. I 1929 ble interiøret malt i lyse farger. Koret har et glassmaleri.

Dagens altertavle er malt av Marcelius Førland, en kunstner fra Kvinesdal, og var en gave fra Astrid og Peter M. Sivertsen.[5][6] Ekteparet Sivertsen ga også penger til å installere varmeapparater i kirken.[6]

Historikk

I kirken ble det satt opp en utstilling laget til 150-årsjubileet. I den utstillingen kunne man se tegninger, skrifter og annet som viser Hidra har vært kirkested siden 1348, da en prest i «Hitra kirkja» ble nevnt.[1]

Ifølge Ringard ble det allerede i 1060 oppført en liten steinkirke i Kirkehavn på Hidra. Hidra kirke var tidligere under Sogndal i Dalane (etter svartedauden mistet trolig Hidra rett til egen prest[1]), og det var ofte messefall på grunn av lang og besværlig reise fra Sokndal. Fra 1746 var det fastboende kapellan på Hidra.[1] I 1820 ble Flekkefjord eget prestegjeld med Hidra som anneks, og i 1824 ble Flekkefjord og Hidra overført fra Dalane til Lister prosti.[7] Den forrige kirken var av treverk og i dårlig stand og ble revet i 1852, det er uklart om dette var en kirke fra middelalderen. Rester av altertavlen i den forrige kirken og tavlen ble trolig laget av Pieter Reimers på 1600-tallet.[1]

Minnesmerke over falne

Ved kirken står et minnesmerke over de som falt i strid eller som omkom på sjøen i perioden 1940–1945, det vil si under andre verdenskrig.[1]

Bildegalleri

  • Kirkehavn, en uthavn vest på øya Hidra i Flekkefjord kommune, fotografert i 1973. Hidra kirke står på et liste nes som stikker ut i havnen. Foto: Kristian Hilsen/Nasjonalbibliotekets bildesamling
    Kirkehavn, en uthavn vest på øya Hidra i Flekkefjord kommune, fotografert i 1973. Hidra kirke står på et liste nes som stikker ut i havnen.
    Foto: Kristian Hilsen/Nasjonalbibliotekets bildesamling
  • Kirkehavn i 1973. Foto: Kristian Hilsen/Nasjonalbiblioteket
    Kirkehavn i 1973.
    Foto: Kristian Hilsen/Nasjonalbiblioteket

Referanser

  1. ^ a b c d e f g Myckland, Haakon Falck (1957). Norges bebyggelse : Sørlige seksjon Herredsbindet for Vest-Agder Vestre del. Oslo: Norsk faglitteratur. 
  2. ^ (no) «Hidra kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
  3. ^ Eldal, J.C.: Historisme i tre. "Sveitserstil", romantikk, byggeskikks-renessanse og nasjonal egenart i europeisk og norsk trearkitektur på 1800-tallet. Avhandling for dr.philos., 1997.
  4. ^ Breen, Olav (1992). Glitrende Sørlandet. Oslo: Lunde. 
  5. ^ Østby, Leif (1982). Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. B. 1 : A-G. Oslo: Universitetsforlaget. 
  6. ^ a b «De glemte aldri Kirkehamn : Aldershjemmet nyter godt av det og altertavlen malt av Marcelius Førland er gitt av Astrid og Peter M. Sivertsen». Avisa Agder. Flekkefjord. 22. desember 1976. 
  7. ^ Ringard, Morten (1942). Flekkefjords historie. Oslo: Cammermeyer. 

Eksterne lenker