I dag er Herbert Marcuse et tema med stor interesse og relevans i det moderne samfunnet. Dens innvirkning kan sees i vårt daglige liv, fra måten vi kommuniserer på til måten vi utfører våre daglige aktiviteter. Herbert Marcuse har fanget fantasien til mennesker i alle aldre, kulturer og bakgrunner, og har skapt intens debatt på ulike områder. I denne artikkelen vil vi grundig utforske virkningen av Herbert Marcuse på livene våre, analysere dens betydning, dens fordeler og utfordringer, og de forskjellige synspunktene som eksisterer rundt dette emnet som er så relevant i dag.
Herbert Marcuse | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 19. juli 1898[1][2][3][4]![]() Berlin[5][6][7] | ||
Død | 29. juli 1979[1][2][3][4]![]() Starnberg[6] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, sosiolog, politisk teoretiker, universitetslærer, statsviter ![]() | ||
Akademisk grad | Doktorgrad | ||
Utdannet ved | Harvard University Columbia University Humboldt-Universität zu Berlin Albert-Ludwigs-Universität | ||
Doktorgrads- veileder | Martin Heidegger | ||
Ektefelle | Sophie Wertheim Inge Neumann Erica Sherover-Marcuse | ||
Barn | Peter Marcuse[6] | ||
Parti | Sozialdemokratische Partei Deutschlands Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands | ||
Nasjonalitet | Weimarrepublikken USA Vest-Tyskland Tyskland[6][8] Sveits[6] | ||
Gravlagt | Gravlund for menighetene Dorotheenstadt og Friedrichswerder | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Herbert Marcuse (født 19. juli 1898 i Berlin i Tyskland, død 29. juli 1979 i Starnberg) var en tysk-amerikansk marxistisk filosof og sosiolog, som tilhørte den såkalte Frankfurterskolen. Hans bok Der eindimensionale Mensch (norsk tittel: Det endimensjonale menneske) fra 1964 fikk en betydelig innflytelse i Europa og USA i studentopprøret i slutten av 1960-årene.
Herbert Marcuse var sønn av en jødisk tekstilfabrikant fra Pommern. I 1916, etter sitt «Notabitur» (fritt oversatt: nødsabitur, eller -artium), en forenklet for for examen artium som var blitt innført under første verdenskrig, ble han innkalt til den tyske keiserlige hær. I 1917 ble han medlem av Sozialdemokratische Partei Deutschlands. Etter Tysklands militære sammenbrudd ble han i 1918 valgt inn i et Soldatenrat i Reinickendorf. Han trådte etter egen fremstilling ut av dette fordi også tidligere generaler ble innvalgt.[9]
I 1918 begynte Marcuse på studier i germanistikk og nyere tysk litteratur som hovedfag, og filosofi og nasjonaløkonomi som bifag, først fire semester i Berlin, så fire semester i Freiburg. Etter mordene på Karl Liebknecht og Rosa Luxemburg forlot Marcuse SPD i 1919. Han promoverte i 1922 og arbeidet en tid i en forlagsbokhandel i Berlin.[10]
Marcuse var i en periode elev av filosofen Martin Heidegger. Etter Adolf Hitlers maktovertakelse i 1933 ble han nødt å flykte fra Tyskland. Sammen med blant annet Max Horkheimer, Friedrich Pollock og Erich Fromm dro han til Columbia-universitetet i New York, der han skrev flere bøker som vakte oppmerksomhet. Under krigen var Marcuse ansatt i det amerikanske utenriksdepartementet. I 1950 kom han tilbake til Columbia som lektor i statsvitenskap før han i 1952 ble ansatt ved Brandeis universitetet i Massachusetts.[10]
I 1955 skrev han Eros og sivilisasjonen – en sivilisasjonskritisk studie som tok utgangspunkt i Sigmund Freuds psykoanalytiske teori. Han argumenterte i boken blant annet for seksuell frigjøring. Hans bok Der eindimensionale Mensch fra 1964 spilte en rolle i USA og Europa for studentopprørene på slutten av 1960-årene. Det fremvoksende vesterlandske konsumsamfunnet utøvet en myk, lite synlig manipulativ makt over menneskene, mente han. Han argumenterte i dette skrift blant annet for at arbeiderklassen hadde tapt sin samfunnsendrende, revolusjonære rolle i de moderne vestlige velferdsstatene.[10]