Hendrik A. Kramers
I dagens artikkel skal vi snakke om Hendrik A. Kramers, et tema som har vært av stor interesse de siste årene. Siden fremveksten har Hendrik A. Kramers fanget oppmerksomheten til både eksperter og hobbyister, og har skapt debatt, forskning og en rekke fremskritt på feltet. Med en historie som går mange år tilbake, har Hendrik A. Kramers utviklet seg og tilpasset seg sosiale, kulturelle og teknologiske endringer, og blitt et grunnleggende element i mange menneskers liv. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Hendrik A. Kramers, og ta for seg implikasjoner, anvendelser og innvirkning på dagens samfunn.
| Hendrik A. Kramers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Hendrik Anthonie Kramers 17. des. 1894[1][2][3][4]  Rotterdam[5][6] | ||
| Død | 24. apr. 1952[7][8][9][6] (57 år) Oegstgeest[6] | ||
| Beskjeftigelse | Teoretisk fysiker, fysiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Leiden (1912–1916)[10] Københavns Universitet (1916–1919)[10] | ||
| Doktorgrads- veileder | Paul Ehrenfest (1919)[11] | ||
| Søsken | Johannes Hendrik Kramers[12] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[9][6] | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab Koninklijke Vlaamse Academie van België voor Wetenschappen en Kunsten | ||
| Utmerkelser | Lorentzmedaljen (1947)[10] Hughesmedaljen (1951)[10] Honorary doctor of the University of Toulouse (1949)[13] Æresdoktor ved Sorbonne (1949)[14] | ||
Hendrik A. Kramers (født 2. februar 1894 i Rotterdam, død 24. april 1952 i Oegstgeest) var en nederlandsk fysiker. Den 25. oktober 1920 giftet han seg med Anna Petersen, som han fikk tre døtre og en sønn sammen med.
Kramers fullførte sin videregående opplæring i Rotterdam i 1912, og studerte deretter matematikk og fysikk ved Universitetet i Leiden, der han fikk en mastergrad i 1916. Kramers ønsket å innhente erfaringer fra utlandet i løpet av hans doktorgradsarbeid, men hans første valg av veileder, Max Born i Göttingen, var ikke tilgjengelig på grunn av første verdenskrig. Derfor reiste han med skip til København, hvor han gjorde mesteparten av sitt doktorgradsarbeid, men han fikk sin formelle doktorgrad i Leiden, den 8. mai 1919.
Kramers var ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i København frem til han forlot Danmark i 1926 og returnerte til Nederland. Han begynte som professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Utrecht, hvor han blant annet var professor for Tjalling Koopmans. Fra 1931 og frem til sin død holdt han en stilling ved Det tekniske universitetet i Delft. Kramers var en av grunnleggerne av Mathematisch Centrum i Amsterdam. Han ble tildelt Lorentzmedaljen i 1947.
Referanser
- ^ Royal Society of Edinburgh, arkiv-URL web.archive.org, oppført som Former FellowsofThe Royal Society of Edinburgh, besøkt 3. april 2016
- ^ Google Bøker, side(r) 3, Google bok ID 1ggDCAAAQBAJ, books.google.cat
- ^ Encyclopædia Britannica
- ^ Dictionary of Scientific Biography
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014
- ^ a b c d Catalogus Professorum Academiae Rheno-Traiectinae, Catalogus Professorum Academiae Rheno-Traiectinae ID 1181, besøkt 5. februar 2019
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, «Hendrik Anthony Kramers», CTHS person-ID 119519
- ^ Dansk biografisk leksikon, oppført som H.A. Kramers, Dansk Biografisk Leksikon-ID H.A._Kramers
- ^ a b Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 5512, besøkt 19. juni 2019
- ^ a b c d MacTutor History of Mathematics archive
- ^ Mathematics Genealogy Project, www.genealogy.ams.org, besøkt 8. august 2018
- ^ books.google.cat, side(r) 87
- ^ Le Monde, «RENTRÉE SOLENNELLE DE L'UNIVERSITÉ et remises de diplômes de docteur honoris causa», side(r) 12, utgitt 28. november 1949
- ^ gallica.bnf.fr
Eksterne lenker
- (en) Hendrik Anthony Kramers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hendrik Anthony Kramers – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- J.M. Romein, Hendrik Anthony Kramers, in: Jaarboek van de Maatschappij der Nederlandse Letterkunde te Leiden, 1951–1953, pp. 83–91. (in Dutch)