Statens autorisasjonskontor for helsepersonell er et tema av stor relevans i dag, siden det har en direkte innvirkning på livene våre. Opp gjennom historien har Statens autorisasjonskontor for helsepersonell vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser, og det er ikke så rart, siden dens betydning er ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, og analysere dets engasjement i ulike aspekter av samfunnet. Fra opprinnelsen til dens projeksjon i fremtiden, inkludert dens innflytelse på kultur, politikk og økonomi, vil vi fordype oss i en dybdeanalyse som vil tillate oss å bedre forstå viktigheten av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell i dagens verden.
| Statens autorisasjonskontor for helsepersonell | |||
|---|---|---|---|
| Type | Forvaltningsorgan | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 2001 | ||
| Org.nummer | 982 745 500 | ||
| Ansatte | 59 (2014)[1] | ||
| Opphørt | 31. desember 2015 | ||
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK, til 2012 SAFH[2][3]) var et norsk statlig forvaltningsorgan som ivaretok utstedelse av autorisasjon til Norges 29 helseprofesjoner, som lovregulert i helsepersonelloven. Etaten ble opprettet i 2001.[2][4]
SAK var underlagt Helsedirektoratet. SAK tildelte autorisasjon og lisens til helsepersonell, og organiserte turnustjeneste for helsepersonell.
Kontoret ble innlemmet i Helsedirektoratet 1. januar 2016.[5]
Direktør fra mai 2011 til desember 2015 var Anne Herseth Barlo.