Tannlege er et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker over hele verden de siste årene. Enten på grunn av sin relevans i samfunnet eller sin innvirkning på dagliglivet, har Tannlege tatt en sentral plass i aktuelle samtaler og debatter. Siden fremveksten har Tannlege skapt nysgjerrighet og kontrovers, noe som gjør det til et fascinerende tema å utforske og diskutere. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle fasetter av Tannlege, fra dens opprinnelse til dens innvirkning på verden i dag, med sikte på å kaste lys over dette emnet og gi en dypere forståelse av dets betydning.
Tannlege er en kirurg som utøver faget odontologi, det vil si behandling av tenner og sykdommer i tannkjøttet og munnhulen hos mennesker. I Norges kreves det statlig autorisasjon eller lisens for å utøve yrket som tannlege og bruke tittelen, og andre land har tilsvarende krav om offentlig godkjennelse.
Det stilles høye faglige krav til tannlegeyrket, kombinert med gode praktiske ferdigheter. Tannleger må holde seg oppdatert både på faget, samt lover og reguleringer i regi av det offentlige. Tannleger arbeider sammen i et tannhelseteam. Det består gjerne av andre tannleger, tannpleiere, tannhelsesekretærer, spesialister i tannhelse, og også i enkelte tilfeller psykologer og leger. Som tannlege kan man ta videreutdanning og spesialisering innen flere retninger.
Autorisasjon og lisens som tannlege gis av Helsedirektoratet (før 2016: Statens autorisasjonskontor for helsepersonell). Kravet er utdannelse som cand.odont. eller master i odontologi, eller likeverdig utenlandsk utdannelse. Utdannelsen tar i dag fem år ved de odontologiske fakultene ved universitetene i Oslo, Bergen eller Tromsø. Pr. 3. januar 2006 var det 6 131 personer med autorisasjon eller lisens som tannlege i Norge. Det kreves norsk embedseksamen (candidatus/candidata odontologiae, forkortet cand.odont.) eller likeverdig utdannelse for å få autorisasjon eller lisens som tannlege i Norge.
Tannleger arbeider i den offentlige tannhelsetjenesten eller driver privat praksis. Det er fylkeskommunen som administrerer virksomheten.
Etter oppnådd grad som cand.odont. eller master i odontologi kan tannlegene videreutdanne seg til spesialister. I Norge er det fra 1. oktober 2011 Helsedirektoratet som behandler søknader om rett til å kalle seg tannlegespesialist.[1] Pr. 2017 kan tannleger spesialisere seg innen følgende fagfelt:[2]
Oral protetikk (også kalt bare protetikk eller protetisk tannbehandling) er en spesialistutdannelse som diagnostiserer, behandlingsplanlegger, rehabiliterer og ivaretar den orale funksjon, komfort, samt estetikk til pasienter. Kliniske tilstander assosiert ved manglende eller ødelagte tenner og/eller oralt vev behandles av protetikeren ved bruk av biokompatible kunstige erstatninger. En protetiker er en tannlege som er spesialist i oral protetikk, spesialist i estetisk og rekonstruktiv tannbehandling . Protetikeren restaurerer orale funksjoner ved hjelp av faste og avtakbare proteser. Behandlingsplanlegging og restaurering ved hjelp implantater, temporomandibulær dysfunksjon og rehabilitering av okklusjon med proteser, kroner og broer hører med i protetikken.