Helmut Kohls tredje regjering
I dagens verden er Helmut Kohls tredje regjering et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av befolkningen. Dens innvirkning strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet, fra vitenskap og teknologi til politikk og kultur. I denne artikkelen vil de ulike fasettene til Helmut Kohls tredje regjering bli utforsket, og analysere dens historiske betydning, dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn. Gjennom en tverrfaglig tilnærming søker vi å tilby en fullstendig og detaljert visjon av Helmut Kohls tredje regjering, slik at leseren kan forstå dens relevans og implikasjoner i dagens verden.
Helmut Kohls tredje regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 12. mars 1987 til 18. januar 1991. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Helmut Kohl (CDU).[1][2]
- Helmut Kohl (CDU) – kansler
- Hans-Dietrich Genscher (FDP) – visekansler og utenriksminister
- Manfred Wörner (CDU) – forsvarsminister
- Friedrich Zimmermann (CSU) – innenriksminister
- Gerhard Stoltenberg (CDU) – finansminister
- Hans Engelhard (FDP) – justisminister
- Martin Bangemann (FDP) – økonomiminister
- Norbert Blüm (CDU) – arbeids- og sosialminister
- Ignaz Kiechle (CSU) – fødevare, landbruks og skogsminister
- Jürgen Warnke (CSU) – transportminister
- Oscar Schneider (CSU) – bygningsminister
- Rita Süssmuth (CDU) – barne-, familie- og helseminister
- Heinz Riesenhuber (CDU) – forsknings- og teknologiminister
- Jürgen Möllemann (FDP) – utdannelses- og vitenskapsminister
- Hans Klein (CSU) – minister for økonomisk samarbeide
- Walter Wallmann (CDU) – minister for miljøvern og atomsikkerhet
- Wolfgang Schäuble (CDU) – minister uten portefølje
- Christian Schwarz-Schilling (CDU) – post- og kommunikasjonsminister
- Dorothee Wilms (CDU) – minister for indre-tyske relasjoner
Endringer
- 22. april 1987 – Klaus Töpfer (CDU) etterfølger Wallmann som minister for miljøvern og atomsikkerhet
- 18. mai 1988 – Rupert Scholz (CDU) etterfølger Wörner som forsvarsminister
- 9. desember 1988 – Helmut Haussmann (FDP) etterfølger Bangemann som økonomiminister
- 21. april 1989 – Gerhard Stoltenberg (CDU) etterfølger Scholz som forsvarsminister. Theo Waigel (CSU) etterfølger Stoltenberg som finansminister. Jürgen Warnke (CSU) etterfølger Klein som minister for økonomisk samarbeide. Friedrich Zimmermann (CSU) etterfølger Warnke som transportminister. Wolfgang Schäuble (CDU) etterfølger Zimmermann som innenriksminister. Gerda Hasselfeldt (CSU) etterfølger Schneider som bygningsminister. Hans Klein (CSU) og Rudolf Seiters (CDU) blir ministre uten portefølje.
- 3. oktober 1990 – Lothar de Maizière (CDU), Sabine Bergmann-Pohl (CDU), Günther Krause (CDU), Rainer Ortleb (FDP) og Hans Joachim Walther (DSU) trer inn i regjeringen som ministre uten portefølje.
- 19. desember 1990 – Lothar de Maizière forlater regjeringen.
Referanser
- ^ «»Blüm läßt den kleinen Mann bluten«». Der Spiegel (på tysk). 5. mars 1989. ISSN 2195-1349. Besøkt 10. februar 2025.
- ^ «Kabinettsprotokolle». kabinettsprotokolle.bundesarchiv.de. Besøkt 10. februar 2025.