Angela Merkels fjerde regjering

I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Angela Merkels fjerde regjering. Angela Merkels fjerde regjering er et tema som har fanget oppmerksomheten og interessen til mennesker i alle aldre og sosiale lag. Siden fremveksten har Angela Merkels fjerde regjering vært gjenstand for debatt, forskning og analyser av eksperter på ulike felt. I denne artikkelen skal vi undersøke de ulike fasettene og aspektene knyttet til Angela Merkels fjerde regjering, samt dens innvirkning på samfunn og kultur. I tillegg vil vi fordype oss i dens utvikling over tid og dens relevans i dag. Gjør deg klar til å oppdage alt du noen gang har ønsket å vite om Angela Merkels fjerde regjering og fordyp deg i en verden av kunnskap og oppdagelser.

Undertegning av koalisjonsavtalen. Fra venstre Lars Klingbeil, generalsekretær i SPD, Andrea Nahles, SPD, Olaf Scholz, SPD, Angela Merkel, CDU, Horst Seehofer, CSU, Alexander Dobrindt, CSU, Volker Kauder, CDU, Annegret Kramp-Karrenbauer, generalsekretær i CDU, Andreas Scheuer, CSU.
Foto: Sandro Halank

Angela Merkels fjerde regjering ble tatt i ed 14. mars 2018 og var Forbundsrepublikken Tysklands 24. regjering siden etableringen i 1949. Regjeringen var en koalisjonsregjering bestående av de kristendemokratiske CDU/CSU og det sosialdemokratiske SPD, det som kalles en storkoalisjon. Forbundskansler Angela Merkel leder regjeringen. Merkel leverte regjeringens avskjedssøknad 26. oktober 2021[1] og ble etterfulgt av Olaf Scholz’ regjering 8. desember 2021.

Utnevnelsen

Forbundskansler Angela Merkels tjenestetid utløp ved valget til Forbundsdagen 24. oktober 2017, og hun ledet deretter et forretningsministerium. Fra valget i 2017 til regjeringsdannelsen gikk det 171 dager, den lengste periode med forretningsministerium i landet, siden Forbundsrepublikken Tyskland ble dannet i 1949. Det lengste forretningsministerium til da var i 2013 med 86 dager. I 1983 tok det bare 23 dager å danne regjering i Tyskland, den hittil (2018) korteste periode.[2]

Tysklands president Frank-Walter Steinmeier foreslo 5. mars 2018 Angela Merkel som forbundskansler. Valget av forbundskansler ble gjort av Forbundsdagen 14. mars 2018, med 364 av 688 avgitte stemmer, i første valgomgang.

Forbundskansleren ble deretter utnevnt av presidenten i Schloss Bellevue. Hun avga samme dag forsikring overfor forbundsdagspresident Wolfgang Schäuble i nærvær av medlemmene av Forbundsdagen og Forbundsrådet.[2]

Ministrene i regjeringen ble utnevnt av presidenten etter forslag av forbundskansleren.[2]

De ministrene som ledet et departement og i tillegg lederen av kanslerkontoret, utgjorde sammen regjeringens kabinett. Sammen med de såkalte statsministrene, og de parlamentariske (politisk oppnevnte) statssekretærene, utgjør de Tysklands regjering.[3]

Koalisjonsavtalen

Avtalen om koalisjon i Forbundsdagen som støtte for regjeringen, ble undertegnet 12. mars 2018.[4]

Regjeringskrise i 2018

Sommeren 2018 oppsto det en konflikt mellom forbundskansler Angela Merkel og hennes koalisjonspartner SPD på den ene siden og Horst Seehofer og CDUs bayerske søsterparti CSU på den andre. Som innenriksminister ville Seehofer innføre en nasjonal grensekontroll for migranter, mens både CDU, SPD og de andre partiene i forbundsdagen – bortsett fra AfD – ønsket en felles EU-løsning på spørsmålet, slik Merkel hadde fremforhandlet under et toppmøte i unionen 24. juni.[5][6][7]

I kjølvannet av uoverensstemmelsen omkring asypolitikken truet Seehofer i begynnelsen av juli 2018 å trekke seg fra stillingen som innenriksminister. [8] Partiene fant imidlertid frem til en kompromissløsning, slik at regjeringen Merkel ble sittende.[9]

Regjeringen

Fordelingen av minister- og statsministerposter var i henhold til den inngåtte koalisjonsavtalen mellom CDU (svart), CSU (blått) og SPD (rødt).[10]

Regjeringens ledelse Bilde Navn Parti Tiltredelsesdato Fratredelsesdato Parlamentariske statssekretærer og Staatsministre Parti
Forbundskansler Angela Merkel CDU 14. mars 2018 8. desember 2021 Annette Widmann-Mauz
Statsminister for migrasjon, flyktninger og integrasjon. 		CDU
Monika Grütters
Statsminister for kultur og medier
Hendrik Hoppenstedt
Statsminister for forholdet mellom delstater og forbundsstaten.
Dorothee Bär
Statsminister for digitalisering. 		CSU
Visekansler Olaf Scholz[11] SPD 14. mars 2018 Ingen statssekretærer knyttet til dette vervet.
Departementer Bilde Navn Parti Parlamentariske statssekretærer og Staatsministre Parti
Utenriks Heiko Maas[11] SPD 14. mars 2018 8. desember 2021

Niels Annen, statsminister.


SPD
Michael Roth

Statsminister for Europasaker[12]

Michelle Münterfering.

Statsminister for kultur og utdannelse i utlandet.

Innenriks Horst Seehofer CSU 14. mars 2018 8. desember 2021 Stephan Mayer[13] CSU
Marco Wanderwitz CDU
Günter Krings
Justis Katarina Barley[11] SPD 14. mars 2018 27. juni 2019 Rita Hagl-Kehl[14] SPD
Christian Lange
Christine Lambrecht[15] 27. juni 2019 8. desember 2021
Finans Olaf Scholz[11] SPD 14. mars 2018 8. desember 2021 zentriert Bettina Hagedorn [16][17] SPD
Christine Lambrecht

(til 27. juni 2019).

Sarah Ryglewski (fra august 2019).
Næringsliv og energi Peter Altmaier CDU 14. mars 2018 8. desember 2021 Thomas Bareiß[18] CDU
Oliver Wittke

til november 2019[19]

Elisabeth Winkelmeier-Becker

fra november 2019[20]

Christian Hirte
Arbeid og sosial Hubertus Heil[11] SPD 14. mars 2018 Fortsatte i regjeringen Scholz Anette Kramme[21] SPD
Kerstin Griese
Ernæring og landbruk Julia Klöckner CDU 14. mars 2018 8. desember 2021 Hans-Joachim Fuchtel[22] CDU
Michael Stübgen

til november 2019

Uwe Feiler

fra 3. desember 2019.[23]

Forsvar Ursula von der Leyen CDU 14. mars 2018 17. juli 2018 Peter Tauber[24] CSU
Thomas Silberhorn
Annegret Kramp-Karrenbauer 17. juli 2018 8. desember 2021
Familie, eldre og ungdom Franziska Giffey[11] SPD 14. mars 2018 20. mai 2021[25][26] Stefan Zierke SPD
Caren Marks
Christine Lambrecht SPD 20. mai 2021[26] 8. desember 2021
Helse Jens Spahn CDU 14. mars 2018 8. desember 2021 Thomas Gebhart CDU
Sabine Weiss
Samferdsel og digital infrastruktur Andreas Scheuer CSU 14. mars 2018 8. desember 2021 Steffen Bilger[27] CSU
Enak Ferlemann
Miljø, naturvern, bygnings- og reaktorsikkerhet Svenja Schulze[11] SPD 14. mars 2018 8. desember 2021 Florian Pronold[28] SPD
Rita Schwarzelühr-Sutter
Utdannelse og forskning Anja Karliczek CDU 14. mars 2018 8. desember 2021 Michael Meister[29] CDU
Thomas Rachel
Samarbeid og utvikling Gerd Müller CSU 14. mars 2018 8. desember 2021 Norbert Barthle[30] CSU
Maria Flachsbarth
Særlige oppgaver, sjef for kanslerkontoret Helge Braun CDU 14. mars 2018 8. desember 2021 Ingen statssekretærer knyttet til dette vervet.

Referanser

  1. ^ «Regierung bleibt geschäftsführend im Amt». Bundesregierung (på tysk). Besøkt 6. desember 2021. 
  2. ^ a b c Müller, Volker. «Deutscher Bundestag - Angela Merkel mit 364 Stimmen zur Bundes-kanzlerin gewählt». Deutscher Bundestag (på tysk). Arkivert fra originalen 6. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
  3. ^ «§ 1 ParlStG - Einzelnorm». www.gesetze-im-internet.de (på tysk). Besøkt 10. mars 2018. 
  4. ^ «Große Koalition: Union und SPD unterzeichnen Koalitionsvertrag». FAZ.NET (på tysk). 12. mars 2018. ISSN 0174-4909. Besøkt 12. mars 2018. 
  5. ^ mho/flo/dpa/AFP og Reuters (1. juli 2018). «Seehofer nennt Merkels EU-Ergebnisse "nicht wirkungsgleich"» (på tysk). Der Spiegel. Besøkt 1. juli 2018. 
  6. ^ «Asyl-Streit: Merkel kämpft auf EU-Gipfel um politisches Erbe - doch Seehofer droht ihr weiter» (på tysk). Merkur.de. 24. juni 2018. Besøkt 1. juli 2018. 
  7. ^ Marlies Uken (24. juni 2018). «Der Merkel-Gipfel» (på tysk). Die Zeit. Besøkt 1. juli 2018. 
  8. ^ Anna-Lena Ripperger (2. juli 2018). «Showdown mit Merkel» (på tysk). Frankfurter Allgemeine Zeitung. Besøkt 2. juli 2018. 
  9. ^ DPA/Marthe S. Lien (2. juli 2018). «DPA: Regjeringskrise avverget i Tyskland». VG. Besøkt 2. juli 2018. 
  10. ^ «Koalitionsvertrag» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 4. januar 2021. Besøkt 13. mars 2018. 
  11. ^ a b c d e f g Müller, Volker. «Deutscher Bundestag - Bundestag wählt die Kanzlerin am 14. März». Deutscher Bundestag (på tysk). Arkivert fra originalen 6. mars 2018. Besøkt 10. mars 2018. 
  12. ^ Amt, Auswärtiges. «Auswärtiges Amt - Auswärtiges Amt». Auswärtiges Amt DE (på tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  13. ^ «Parlamentarische Staatssekretäre». Bundesministerium des Innern (på tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  14. ^ «BMJV». www.bmjv.de (på tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  15. ^ «BMJV». Bundesministerium der Justiz und für Verbraucherschutz (på tysk). Arkivert fra originalen 9. juli 2019. Besøkt 10. juli 2019. 
  16. ^ NDR. «Hagedorn wird Staatssekretärin in Berlin». www.ndr.de (på tysk). Besøkt 10. mars 2018. 
  17. ^ «Die Staatssekretäre - Bundesfinanzministerium - Ministerium». Bundesministerium der Finanzen (på tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  18. ^ Energie, Bundesministerium für Wirtschaft und. «BMWi Die Staatssekretäre». www.bmwi.de (på tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  19. ^ Energie, Bundesministerium für Wirtschaft und. «Bundesminister Altmaier dankt dem Parlamentarischen Staatssekretär Wittke für seine Tätigkeit im BMWi». www.bmwi.de (på tysk). Arkivert fra originalen 8. november 2019. Besøkt 15. desember 2019. 
  20. ^ Energie, Bundesministerium für Wirtschaft und. «Elisabeth Winkelmeier-Becker wird neue Parlamentarische Staatssekretärin im Bundeswirtschaftsministerium». www.bmwi.de (på tysk). Arkivert fra originalen 15. desember 2019. Besøkt 15. desember 2019. 
  21. ^ «BMAS - Die Leitung des Ministeriums – Hier finden Sie eine Übersicht der leitendenden Führungskräfte des BMAS». www.bmas.de (på tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  22. ^ «BMEL - Leitung». www.bmel.de (på tysk). Arkivert fra originalen 3. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
  23. ^ «Uwe Feiler ist neuer Parlamentarischer Staatssekretär im Bundeslandwirtschaftsministerium». Bundesministerium für Ernährung und Landwirtschaft (på tysk). Arkivert fra originalen 3. desember 2019. Besøkt 15. desember 2019. 
  24. ^ «Die Staatssekretäre/die Staatssekretärin». www.bmvg.de (på tysk). Arkivert fra originalen 15. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
  25. ^ SPIEGEL, DER. «Franziska Giffey tritt zurück - Affäre um Doktorarbeit». www.spiegel.de (på tysk). Besøkt 19. mai 2021. 
  26. ^ a b «Christine Lambrecht übernimmt Leitung». BMFSFJ (på tysk). Besøkt 20. mai 2021. 
  27. ^ «BMVI - Minister und Staatssekretäre». www.bmvi.de (på tysk). Besøkt 14. mars 2018. 
  28. ^ «Leitung des Hauses». Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz, Bau und Reaktorsicherheit (på tysk). Arkivert fra originalen 15. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
  29. ^ BMBF-Internetredaktion. «Die Leitung des Hauses - BMBF». Bundesministerium für Bildung und Forschung - BMBF (på tysk). Arkivert fra originalen 31. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
  30. ^ BMZ, Bundesministerium für wirtschaftliche Zusammenarbeit und Entwicklung,. «Die Leitung des Ministeriums». Bundesministerium für wirtschaftliche Zusammenarbeit und Entwicklung (på tysk). Arkivert fra originalen 25. mars 2018. Besøkt 14. mars 2018. 
Autoritetsdata