Helmholtznotasjon

I dagens verden har Helmholtznotasjon blitt et tema med stor interesse og relevans. Effekten dekker aspekter innen ulike felt, fra teknologi til helse, inkludert politikk og kultur. Det er tydelig at Helmholtznotasjon vekker stor interesse for dagens samfunn, og skaper debatter og refleksjoner rundt dets implikasjoner og konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske rollen og innflytelsen til Helmholtznotasjon i ulike livssfærer, og analysere dens relevans i den nåværende konteksten og dens fremtidige projeksjon.

Navn på noten C i forskjellige oktaver ifølge helmholtznotasjon

Helmholtznotasjon er et musikalsk system for å navngi noter i den vestlige musikks kromatiske skala, utviklet av den tyske forskeren Hermann von Helmholtz.

Mens fysikken angir tonehøyde med frekvenstall i enheten Hertz, bruker musikken bokstaver, spesialtegn og grafiske symboler for å kjennetegne et visst utvalg av tonehøyder. Med helmholtznotasjon kalles den midterste oktavens c (261,6 svingninger/sekund) enstrøken c, c'. Tonen c i oktaven over, tostrøken c, c'', og i oktaven under, lille oktavs c, c. Det er også vanlig i Norge å bruke et tilsvarende system med tall i stedet for apostrofer, slik at vi får c¹ og c² for hhv. enstrøken og tostrøken c. En skala i helmholtznotasjon starter alltid på noten C og slutter på H (C, D, E, F, G, A, H) (internasjonalt kalles H for B), og får navn tilsvarende enkelttoner, altså f.eks. enstrøken oktav eller tostrøken oktav. Helmholtznotasjon er ett av to systemer for å navngi noter i de forskjellige oktaver; det andre er scientific pitch notation.[1]

Referanser

  1. ^ Schmidt-Jones, Catherine Octaves and the Major-Minor Tonal System. Lest 3. august 2007.

Eksterne lenker

Autoritetsdata