Oktav

En oktav (eller ren oktav) er i musikken intervallet mellom to toner hvor den ene har dobbel så høy frekvens som den andre.^[1] En tone på 400 Hz ligger én oktav over en tone på 200 Hz, mens en tone på 800 Hz ligger to oktaver over 200 Hz.

Navnet kommer av det latinske ordet «octava», som betyr åttende. Dette kommer av at i en diatonisk skala befinner det åttende trinnet seg en oktav over eller under utgangspunktet. I en kromatisk skala utgjør en oktav tolv like store halvtonetrinn.

Illustrasjonen til venstre viser en ren oktav, men det er viktig å huske på at en oktav ikke alltid er ren. Den øverste tonen kan justeres opp eller ned et halvt trinn, dvs. at det skapes enten en illustrasjonen forminsket oktav (ved senking) eller en forstørret oktav (ved heving).

En oktav er det nest enkleste intervallet i musikken. Et utrent øre vil som regel oppfatte de to ulike tonene som den samme. Av denne grunn blir toner i oktavforhold gitt det samme navnet i vestlig musikkteori – tonen oktaven over eller under tonen A heter også A. Dermed kan man naturlig dele inn tonene i avsnitt som hver har et omfang på en oktav, og som er identiske bortsett fra absolutt tonehøyde. Disse avsnittene regnes fra c til h, og har i helmholtznotasjonen som vi bruker i Norge fått følgende navn: Oktaven fra c midt på pianoet og opp til h heter énstrøken oktav. Tilsvarende benevnes tonene énstrøken c til énstrøken h. Disse navnene forkortes etter forskjellige system:

• Subsubkontra- – C³
• Subkontra- – C²
• Kontra- – C¹
• Store – C
• Lille – c
• Enstrøken – c¹
• Tostrøken – c²
• Trestrøken – c³
• Firstrøken – c⁴
• Femstrøken – c⁵
• Seksstrøken – c⁶
• Sjutrøken – c⁷
• Åttestrøken – c⁸

Et piano går fra subkontra-A til femstrøken c. Orgler kan gå helt ned i subkontra-C.

• Skala (musikk)