I dagens verden har Helikopterulykken i Alta blitt et tema for konstant debatt og diskusjon. Fra sin opprinnelse til i dag har Helikopterulykken i Alta i stor grad påvirket ulike sider ved samfunn, kultur, teknologi og politikk. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har gitt opphav til en rekke meninger og perspektiver, og generert en konstant utveksling av ideer og argumenter. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj viktigheten av Helikopterulykken i Alta og dens innflytelse på ulike områder, analysere implikasjonene over tid og dens relevans i den nåværende konteksten.
Helikopterulykken i Alta | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Helikopterulykke | |||
Årsak | servo transparency | ||
Ulykkessted | Fjellområdet Skoddevarre ved Kvenvik i Alta | ||
Dato | 31. august 2019 | ||
Land | Norge | ||
Passasjerer | 5 | ||
Mannskap | 1 | ||
Omkomne | 6 | ||
Overlevende | 0 | ||
Luftfartøy | |||
![]() Et Airbus Helicopters AS 350 B3 helikopter likt det som styrtet. | |||
Flytype | Airbus Helicopters H125 | ||
Operatør | Helitrans | ||
Registreringsnummer | LN-OFU | ||
Tok av fra | Kvenvikmoen | ||
Bestemmelses- sted | Kvenvikmoen | ||
Omkomne | 6 | ||
Skadde | 0 | ||
Overlevende | 0 | ||
![]() helikopterulykken i Alta 69°55′06″N 23°09′18″Ø |
Helikopterulykken i Alta fant sted 31. august 2019, litt etter klokken 17 lokal tid. Et Airbus H125 (tidligere kalt Airbus Helicopters AS 350 B3) leid og operert av Helitrans med kjennetegnet LN-OFU styrtet i fjellområdet Skoddevarre nær Kvenvik i Alta kommune. Helikopteret tilbød korte sightseeing-turer i forbindelse med musikkfestivalen Høstsprell, som ble arrangert på Kvenvikmoen. Konsertene som skulle avholdes samme dag ble avlyst som følge av ulykken.[1] Statens havarikommisjon konkluderte i 2022 med at ulykken skyldtes servo transparency.
Én person ble fraktet til Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø i kritisk tilstand men døde senere av skadene. Fire personer ble funnet omkommet ved ulykkestedet og én person var lenge savnet etter ulykken.[2] Den savnede personen ble senere funnet omkommet i vraket.
Alle de seks personene ombord omkom i ulykken.[3][4] De fem passasjerene var mellom 19 og 22 år og var fra Alta-området. Piloten var en 27 år gammel svensk statsborger.[5]
Helikopteret var nytt og hadde like før gjennomgått inspeksjon uten funn av feil.[6] Eier av helikopteret var selskapet Skjolden Cruisekai.[7]
Politiet har laget en tidslinje med hjelp fra vitneavhør, informasjon fra hovedredningssentralen, logg fra Helitrans og elektroniske spor[8]:
Hundrevis av biler deltok i kortesjen da de fem passasjerene som omkom i ulykken ble fraktet fra Tromsø til Alta.[9] De ble begravet 10.–13. september 2019.[10] Piloten ble fraktet til Sverige 25. september.[11]
Statens havarikommisjon, med assistanse fra Kripos, undersøkte ulykken. Helikopterprodusenten Airbus sendte et teknisk team til ulykkesstedet for å bistå i undersøkelsen.[12] Undersøkelsen fikk også assistanse fra motorprodusenten og den franske havarikommisjonen (BEA).
Helikopteret var utstyrt med en ikke-obligatorisk ferdskriver av typen Appareo Vision 1000 som lagrer GPS-data, lyd og video. Dette systemet er ikke obligatorisk i denne typen helikopter (under 5 700 kg egenvekt), men kommer allikevel installert i alle nyproduserte Airbus H125. Ferdskriveren ble funnet, men det var ikke mulig å hente ut data av den på grunn av de store skadene den fikk som følge av styrten.[13] Det er også andre lagringsystemer installert ombord i en H125. Motoren, Safran Ariel 2D, har elektronisk motorstyring (fadec) med en «engine data recorder». I tillegg har helikopterets elektroniske drivstoffkontroll (decu) og glasscockpiten bestående av Garmin G500H og «vehicle & engine multifunction display» (VEMD) minnefunksjoner som i ettertid blant annet kan vise om enkelte feil har oppstått under flyging, eller om visse begrensninger er overskredet. [14]
Statens havarikommisjon framla sin rapport 21. mars 2022. Den konkluderte med at det ikke var funnet tekniske feil og at ulykken skyldtes servo transparency («jack stall»), det vil si at manøvreringen av helikopteret gav belastninger på hydraulikksystemet som oversteg servoenes kapasitet. Statens havarikommisjon påpekte at de ombordværende ville hatt gode muligheter for å overleve ulykken dersom helikopteret ikke hadde begynt å brenne. Statens havarikommisjon gav tolv tilrådinger. Én gjelder at alle helikoptre som leveres til Europa skal være utstyrt med krasjbeskyttet drivstoffsystem for å unngå brann. Slikt utstyr var på markedet også da ulykkeshelikopteret ble levert, men per 2022 er det ikke et krav om slike systemer i Europa. USA innførte et slikt krav til nye helikopter i 2020.[15][16][17]