I dagens verden har interessen for Skoddevarre vært stadig økende. Enten på grunn av dens relevans i dag eller dens innvirkning på historien, har Skoddevarre fanget oppmerksomheten til et bredt publikum. Gjennom årene har det blitt generert debatter, forskning og studier som har fordypet seg i betydningen og betydningen. Både i den akademiske og folkelige sfæren har Skoddevarre vakt genuin interesse og har skapt alle slags refleksjoner og diskusjoner. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Skoddevarres verden og utforske dens mange fasetter, med mål om å bedre forstå dens betydning og relevans i dagens samfunn.
Skoddevarre | |||
---|---|---|---|
![]() Utsikt fra Skoddevarre mot Alta og Øytun folkehøgskole. | |||
Andre navn | Skoađđovárri, Koovaara | ||
Høyde | 434 meter[1] | ||
Land | Norge | ||
Fylke | Finnmark | ||
Kommune(r) | Alta | ||
![]() Skoddevarre 69°56′09″N 23°08′44″Ø | |||
Skoddevarre (nordsamisk: Skoađđovárri, kvensk: Koovaara)[2] er en fjellformasjon i Alta kommune. Nordtoppen er 434 meter høy.[3] Vestveggen på Skoddanvarre er 200 m høy og egner seg godt til å klatre i. Veggen gjør inntrykk når man kommer via E6 sørfra mot Alta. Berggrunnen består av sandstein og grønnstein. Fjellformasjonen «Gubben» er en pinakkel midt i berget.[4][5]
Stedsnavnet Skoddevarre er en muntlig tilpassing av det nordsamiske Skoađđovárri. Navnet har tidligere blitt feiltolket fra ordet "skoaddu" og dermed blitt 'skodde/tåke'. Navnet kommer heller trolig av "Skoađđi" -> 'tynt isbelag' og "várri" -> 'fjell'.[6]