I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Helén Eriksen, et tema som har vært gjenstand for stor interesse og debatt de siste årene. Helén Eriksen har reist blandede meninger og har vært gjenstand for studier av en rekke eksperter på området. Gjennom denne artikkelen skal vi analysere i dybden de forskjellige aspektene knyttet til Helén Eriksen, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi undersøke de ulike perspektivene og tilnærmingene som finnes rundt Helén Eriksen, med mål om å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet. Uten tvil er Helén Eriksen et aktuelt tema som fortjener å bli utforsket i detalj, og vi er sikre på at denne artikkelen vil gi et friskt og innsiktsfullt perspektiv på det samme.
Helén Eriksen | |||
---|---|---|---|
Født | 19. okt. 1971![]() Dale | ||
Beskjeftigelse | Sanger, komponist, jazzmusiker, saksofonist ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Spellemannprisen for årets nykommer (1996) | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Jazz | ||
Instrument | Saksofon, vokal | ||
Plateselskap | Blue Note, Curling Legs |
Helén Eriksen (født 1971) er en norsk saksofonist, vokalist, låtskriver og arrangør innen jazz.
I 1996 ga hun ut sitt første soloalbum, Standards. Albumet, som ble produsert av hiphop-produsenten Tommy Tee, ga henne prisen som årets nykommer under Spellemannprisen 1996.[1] Også oppfølgerplata, Lovevirgin (1998), ble produsert av Tommy Tee. Musikkstilen, med miks av jazz, rap, hip-hop-rytmer og sang, ble beskrevet som urban cooljazz eller acidjazz.[2][3] Med disse to platene ble Eriksen den første—og så langt eneste—norske artist utgitt på Blue Note Records.
I 2000 ga hun ut albumet City Dust på Curling Legs. City Dust ble produsert av Jørgen Træen og var et renere jazzalbum enn hennes to første. Med tredjealbumet skapte Eriksen en særegen stil der Lester Young-tradisjonen kombineres med komposisjoner i en lavmælt pop/jazz-setting.[4][5]
Hennes fjerde album, Small Hall Classic, ble gitt ut på New Records (Bergen) i 2006. Albumet er produsert i Gjøa Studio av Kato Ådland og Hans Petter Gundersen – også kjent som The Sensible Twins.[6][7] Stilmessig vendte Eriksen med dette albumet tilbake til lydbildet fra de to første platene, men mer organisk med bruk av ekte trommer heller enn sampling.[8][7]
I perioden 1993–1995 var hun medlem av den Bergensbaserte popgruppen Animal Farm.[3]
Hun har deltatt på en rekke utgivelser som gjesteartist, for blant andre DumDum Boys, Pogo Pops, Sondre Lerche, Tommy Tee, Son of Light, BLee. I 1999 samarbeidet hun med jazzlegenden og saxofonisten Alf Kjellman.
Ved siden av solokarrieren har hun spilt jevnlig i Bergen med sin Love quartet, bestående av Frank Jacobsen (trommer), Yngve Moe (bass) og Helge Lilletvedt (keyboards), blant annet gjennom jazzklubbkonseptet Jazz:potet.[9]