Hans Otfried von Linstow
I dagens verden er Hans Otfried von Linstow et tema for konstant interesse og diskusjon. Det er stor interesse for å lære mer om Hans Otfried von Linstow og forstå dens innvirkning på ulike områder av dagliglivet. Over tid har Hans Otfried von Linstow blitt aktuelt på ulike områder, og genererer debatter, forskning og utvikling som søker å gi nye perspektiver på dette temaet. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj implikasjonene av Hans Otfried von Linstow og dens innflytelse i ulike sammenhenger, analysere dens utvikling over tid og dens relevans i dagens samfunn.
| Hans Otfried von Linstow | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. mars 1899 Wittenberg | ||
| Død | 30. aug. 1944 (45 år) Plötzensee | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, motstandskjemper | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
Hans Otfried von Linstow, (født 16. mars 1899, død 30. august 1944) var en tysk offiser i hæren som ble dømt til døden og henrettet for sin rolle i 20. juli-attentatet mot Hitler. Han deltok både i første- og andre verdenskrig.
Tidlig liv
Linstow ble født i Berlin. Han deltok som meget ung i første verdenskrig hvor han ble tildelt Jernkorset i begge klasser. Etter krigen ble han tilknyttet Reichswehr.
Andre verdenskrig
Han tjenestegjorde i flere enheter, i 1939, den 15. infanteridivisjon og i 1940 det 10. armékorps, i 1941 med det 9. armékorps i Russland. I april 1944 ble han sendt til Paris, Frankrike som stabssjef under Carl-Heinrich von Stülpnagel.
Han hadde graden oberst.
Deltakelse i sammensvergelsen mot Hitler
Det var ikke før selve dagen for 20. juli-attentatet i 1944 at Stülpnagel ble informert av von Linstow i hans planer. von Linstow rundet umiddelbart det meste av SS, SD og Gestapo-offiserer i Paris og fengslet de. Claus Schenk Graf von Stauffenberg fortalte ham senere at Berlin var tapt. von Linstow ble arrestert tre dager senere, den 23. juli i Paris. Han ble dømt til døden i Berlin av Roland Freisler, president i Volksgerichtshof (Folkedomstolen) den 30. august, og han ble henrettet samme dag i Berlin-Plötzensee fengselet.[1]
Referanser
- ^ Feldman, Gerald D. Allianz and the German Insurance Business, 1933–1945. Cambridge University Press. s. 442. Besøkt 16. oktober 2015.