I dagens verden er Hans Knappertsbusch et tema som har fått stor aktualitet og interesse. Siden den dukket opp har den skapt debatt og diskusjon, og blitt et avgjørende punkt på forskjellige områder. Dens innvirkning har vært så betydelig at den har klart å krysse grenser og nå oppmerksomheten til ulike sektorer, både lokalt og globalt. Over tid har Hans Knappertsbusch utviklet seg og fått forskjellige konnotasjoner, noe som gjør det til et ekstremt komplekst og flerdimensjonalt emne. Dette er grunnen til at det er viktig å grundig analysere og forstå Hans Knappertsbusch, for å kunne adressere det bevisst og åpent, og dermed tillate berikelse og utvidelse av kunnskap rundt denne relevante problemstillingen.
Hans Knappertsbusch | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Hans Alfred Knappertsbusch 12. mars 1888[1][2][3][4] ![]() Elberfeld (Nordrhein-Westfalen, Tyskland, gate: Funckstraße)[5][6] | ||
Død | 25. okt. 1965[1][2][3][4]![]() München (Bogenhausen, Tyskland, gate: Gustav-Freytag-Street 10 (Bogenhausen))[7] | ||
Beskjeftigelse | Dirigent, universitetslærer, komponist ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität (1908–1911)[8] Hochschule für Musik und Tanz Köln (1908–1910) | ||
Ektefelle | Ellen Selma Knappertsbusch (1918–1925) (avslutningsårsak: skilsmisse)[8] Marion Knappertsbusch (1926–1965) (avslutningsårsak: personens død)[8] | ||
Far | Gustav Knappertsbusch[9] | ||
Mor | Julie Knappertsbusch[9] | ||
Søsken | Walter Knappertsbusch[8] Margarete Emilie Julie[8] | ||
Barn | Anita Clara Julie[8] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Preussen (–1918) Tyskland | ||
Gravlagt | Bogenhausener Friedhof | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Santiago av sverdets orden (1944)[8]
Gottbegnadeten-Liste (1944)[8] Den bayerske fortjenstorden (1958)[8] Goldene Ehrenmünze der Landeshauptstadt München (1958)[8] Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1963)[8] Æresborger av München (1963)[8] Grand Prix du Disque (for verk: Performances of Parsifal at the Bayreuth Festival in 1962)[8] Record academy awards (for verk: Performances of Parsifal at the Bayreuth Festival in 1962, forekomst av: album)[8] War Merit Cross 2nd Class without Swords (1943) | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Hans Knappertsbusch (12. mars 1888 - 25. oktober 1965) var en tysk dirigent, mest kjent for sine fremføringer av musikken til Wagner, Bruckner og Richard Strauss.
Knappertsbusch - kjent som "Kna" - fulgte den tradisjonelle ruten for en ambisiøs dirigent i Tyskland tidlig på 1900-tallet, startet som en musikalsk assistent og gikk videre til stadig høyere ledende stillinger. I 1922, i en alder av 34 år, ble han utnevnt til generell musikksjef for den bayerske statsoperaen, og hadde den stillingen i elleve år. I 1936 avskjediget nazistregimet ham. Som frilans var han en hyppig gjestedirigent i Wien og Bayreuth, hvor hans fremføringer av Parsifal ble feiret.
Studioopptak passet ikke Knappertsbusch, hvis mest kjente innspillinger ble gjort live under forestillinger i Bayreuth. Han døde 77 år gammel, etter et alvorlig fall året før.
Knappertsbusch tok ikke grammofonen like alvorlig som noen av kollegene hans gjorde. Selv om han ble hyllet for slike innspillinger som hans 1931 München-versjon av Beethovens syvende symfoni ("et monument av standhaftig ild", ifølge en anmelder),[10] var han ikke fortrolig med innspillingsstudioet.
For Decca spilte Knappertsbusch for det meste med Wiener Philharmoniker, men også med London Philharmonic, Conservatoire de Paris, Tonhalle-Orchester Zürich og Orchestre de la Suisse Romande. Wagner, inkludert en komplett studioinnspilling av Die Meistersinger, dominerte, men også inkludert var verker av Beethoven, Brahms, Bruckner, Schubert, Strauss (Johann og familie samt Richard), Tsjajkovskij og Weber.[11] Innspillinger laget for RIAS inkluderer Knappertsbusch som dirigerer Berlinfilharmonien i symfonier av Beethoven (nr. 8), Bruckner (nr. 8 og nr. 9), Haydn (Overraskelsen) og Schubert (Den ufullendte). De samme kreftene spilte inn Nøtteknekker-suiten og wienerdans samt operettemusikk.[12]
Noen av Knappertsbuschs best mottatte innspillinger ble gjort under liveopptredener i Bayreuth på 1950- og 1960-tallet. En Parsifal fra 1951 ble utgitt av Decca, og en forestilling fra 1962 ble spilt inn av Philips. Begge har blitt værende i katalogene, og da settet fra 1962 ble overført til CD, skrev Alan Blyth i Gramophone, "dette er den mest rørende og tilfredsstillende beretningen om Parsifal som noen gang er spilt inn, og en som av forskjellige grunner ikke lett vil bli overgått. Ingen i dag ... kan matche Knappertsbuschs kombinasjon av linje og emosjonell kraft ".[13] I 1951 spilte Decca-teamet også inn Nibelungenringen dirigert av Knappertsbusch, men av kontraktmessige årsaker kunne den ikke publiseres på det tidspunktet.[14]