Han’s fire kommanderier
I Han’s fire kommanderier-verdenen er det en lang rekke aspekter å utforske og analysere. Enten det er Han’s fire kommanderiers innvirkning på det moderne samfunnet, dets historiske røtter eller dets relevans i dag, er det utvilsomt et tema som er verdt å se og studere. Opp gjennom årene har Han’s fire kommanderier vakt stor interesse og utløst en rekke diskusjoner og debatter. Slik sett er det viktig å fordype seg i de ulike tilnærmingene som finnes rundt Han’s fire kommanderier, samt implikasjonene som dette fenomenet kan ha på ulike områder. Derfor er det avgjørende å ta opp alle aspekter knyttet til Han’s fire kommanderier på en uttømmende og detaljert måte, for å forstå dens sanne omfang og betydning.
Han's fire kommanderier (hangul: 한사군, hanja: 漢四郡) var fire administrative enheter som ble etablert av keiser Wu (Han-dynastiet) tidlig på 100-tallet f.Kr. etter hans erobring av Wiman Joseon.
Kommanderiene er geografisk plassert i det som i dag er det nordre Koreahalvøya og deler av Liaodonghalvøya.[1][2] Kommanderiene ble etablert for å kontrollere befolkningen i de nyerobrede områdene så langt sør som Hanelva med et kjerneområde ved Lelang nær dagens P'yongyang,[3] som tidligere hadde vært en del av Gojoseon, det koreanske kongedømmet som gikk under i 108 f.Kr..
Den eksakte geografiske plasseringen annet enn Lelang-kommanderiet er uklar.
Den kinesiske tilstedeværelsen varte i 400 år. Ettersom Lelang var det administrative senteret, bygde kineserne det som i realiteten var en kinesisk by, der guvernøren, embetsmennene og handelsmennene samt kinesiske kolonister levde.
Administrasjonen hadde betydelig påvirkningskraft på livet til lokalbefolkningen, og bidro til å undergrave Gojoseon-samfunnet.[4] Et senere kongedømme, Goguryeo, erobret sakte, men sikkert kommanderiene og lot de innlemme de i sitt eget territorium.[5] Det var Jin-dynastiet som arvet Lelang-kommanderiet, men mistet kontrollen over sine østligste områder etter opprør og invasjon på begynnelsen av 300-tallet. Goguryeo benyttet muligheten og gjorde slutt på Kinas herredømme på Koreahalvøya ved å erobre Lelang i 313.
De fire kommanderiene
- Lelang-kommanderiet (hangul: 낙랑군, hanja: 樂浪郡), 108 f.Kr.-313[6] 25 prefekturer, 62 812 husholdninger, 406 748 innbyggere.
- Lintun-kommanderiet (임둔군, 臨屯郡), 108 f.Kr.-82 f.Kr.
- Xuantu-kommanderiet (현도군, 玄菟郡), 107 f.Kr.-302[7] 3 prefekturer, 45 006 husholdninger, 221 845 innbyggere.
- Zhenfan-kommanderiet (진번군, 真番郡), 107 f.Kr.-82 f.Kr.
Et kommanderi som ble skilt ut fra Lelang-kommanderiet på 200-tallet var Daifang-kommanderiet (대방군, 帶方郡), 204-313.
Andre beskrivelser gis i Tongdian,[8] Sanguo Zhi,[9] Hou Hanshu.[10]
Se også
Referanser
- ^ Dane Alston. «Contested domains: The Poetic Dialogue between a Ming Emperor and a Chosŏn Envoy». Besøkt 11. juni 2012.
- ^ Lim Jie-Hyun. «The Antagonistic Complicity of Nationalisms» (PDF). Besøkt 11. juni 2012.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. juni 2015. Besøkt 15. juni 2015.
- ^ Carter J. Eckert, el., "Korea, Old and New: History", 1990, pp. 14
- ^ ROBERT WILLOUGHBY (2008). BRADT TRAVEL GUIDE NORTH KOREA, THE. Bradt Travel Guides. s. 8. ISBN 1-84162-219-2. Besøkt 11. juni 2012.
- ^ 《前漢書》卷二十八〈地理志〉第八：“樂浪郡，武帝元封三年開。莽曰樂鮮。屬幽州。戶六萬二千八百一十二，口四十萬六千七百四十八。有雲鄣。縣二十五：朝鮮；□邯；浿水，水西至增地入海，莽曰樂鮮亭；含資，帶水西至帶方入海；黏蟬；遂成；增地，莽曰增土；帶方；駟望；海冥，莽曰海桓；列口；長岑；屯有；昭明，高部都尉治；鏤方；提奚；渾彌；吞列，分黎山，列水所出，西至黏蟬入海，行八百二十里；東暆；不而，東部都尉治；蠶台；華麗；邪頭昧；前莫；夫租。”Wikisource: the Book of Han, volume 28-2
- ^ 玄菟郡，武帝元封四年開。高句驪，莽曰下句驪。屬幽州。戶四萬五千六。口二十二萬一千八百四十五。縣三：高句驪，遼山，遼水所出，西南至遼隊入大遼水。又有南蘇水，西北經塞外。上殷台，莽曰下殷。西蓋馬。馬訾水西北入鹽難水，西南至西安平入海，過郡二，行二千一百里。莽曰玄菟亭。
- ^ 通典 邊防 朝鮮 武帝元封三年、遣樓船將軍楊僕從齊浮渤海、兵五萬、左將軍荀彘出遼東、討之。朝鮮人相與殺王右渠来降。遂以朝鮮為真蕃、臨屯、楽浪、玄菟四郡。今悉為東夷之地。昭帝時罷臨屯、真蕃以并楽浪、玄菟。
- ^ 《三國志》卷30 魏書 烏丸鮮卑東夷傳 穢 自單單大山領以西屬樂浪、自領以東七縣、都尉主之、皆以濊為民。後省都尉、封其渠帥為侯、今不耐濊皆其種也。漢末更屬句麗。Wikisource: the Records of Three Kingdoms, volume 30
- ^ 《後漢書》卷85 東夷列傳 濊 至元封三年、滅朝鮮、分置樂浪・臨屯・玄菟・真番四郡。至昭帝始元五年、罷臨屯・真番、以并樂浪・玄菟。玄菟復徙居句驪、自單單大領已東、沃沮・濊貊悉屬樂浪。後以境土廣遠、復分領東七縣、置樂浪東部都尉。the Book of Later Han, volume 85
