I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Goryeo–Khitan-krigene og oppdage alle implikasjonene, fordelene og utfordringene som dette emnet gir oss. Goryeo–Khitan-krigene er et emne som har fanget oppmerksomheten til millioner av mennesker rundt om i verden, skapt en lidenskapelig debatt og vekket økende interesse for studiet og forståelsen. Gjennom en detaljert og uttømmende analyse vil vi undersøke de ulike perspektivene og dimensjonene som Goryeo–Khitan-krigene tilbyr oss, og dermed gi en komplett og berikende visjon av dette temaet som er så relevant i dag. Det spiller ingen rolle om du er en ekspert på feltet eller om du akkurat har begynt å utforske det, denne artikkelen vil gi deg verdifull informasjon og nye perspektiver som inviterer deg til å reflektere og gå dypere inn i Goryeo–Khitan-krigene.
Goryeo-Khitan-krigene 고려-요 전쟁 | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
Stridende parter | |||||||
Kongedømmet Goryeo | Liao-dynastiet, Khitanerne | ||||||
Kommandanter og ledere | |||||||
Seo Hui Gang Jo † Yang Gyu † Kong Hyeonjong Gang Gam-chan | Keiser Shengzong Xiao Xunning Xiao Baiya | ||||||
Styrker | |||||||
3. invasjon: 208 000 | 1. invasjon: ca. 60 000; 2. invasjon: ca. 400 000 3. invasjon: ca. 100 000 | ||||||
Tap | |||||||
ukjent | Mer enn 90 000 (i 1019) |
Goryeo–Khitan-krigene var en serie invasjonsforsøk av det koreanske kongedømmet Goryeo som ble gjennomført av det khitanske Liao-dynastiet nær dagens grense mellom Kina og Nord-Korea. Invasjonsforsøkene feilet.
I perioden for de tre kongedømmer okkuperte Goguryeo den nordlige delen av Koreahalvøya foruten deler av Mandsjuria og indre Mongolia. Ved Goguryeos fall i 668, forente Silla de tre kongedømmene, mens den nordlige delen av Goguryeos territorium for en kort tid ble okkupert av Silla-allierte Tang-Kina. En tidligere Goguryeogeneral gjenskapte Goguryeos territorium i Mandsjuria som det nye kongedømmet Balhae.
Like etter Goguryeos fall ble göktürkene splittet og drevet ut av det meste av Sentral-Asia av Tang-Kina. En annen tyrkisk stamme, uighurene, erstattet göktürkene men hadde ikke samme kontroll over området.
Ettersom Balhae, uighurene og Tang-Kina ble svekket, styrket dette en nomadeføderasjon i Mandsjuria og østre Mongolia, khitanerne, som ekspanderte sitt territorium. Etter Tangs fall i 907 opplevde Kina flere år med borgerkrig.
I 911 bad Balhae det svekkede koreanske kongedømmet Silla lengere sør på Koreahalvøya om hlelp til å stå imot den khitanske ekspansjonen. Kilder sier at Balhae også bad om hjelp fra kongedømmet Goryeo i perioden senere tre kongedømmer.
I 916 ble Liao-dynastiet grunlagt av khitanhøvdingen Liao Taizu og erstattet uighurene som den dominerende makt i dagens Mongolia.
På Koreahavøya ble kongedømmet Silla etterfulgt av kongedømmet Goryeo i 918. I 926 erobret khitanerne Balhae, og dette førte til at flere fra Balhaes elite flyttet sørover og var med på å etablere det nyetablerte Goryeo.[1]
Khitanerne tok kontroll over 16 kinesiske prefekturer sør for Den kinesiske mur for å bidra til etableringen av det kortlivede dynastiet yngere Jin (936-947), som bare kontrollerte en liten del av Kina.
I 922 sendte khitanernes leder Yelü Abaoji hester og kameler til Goryeo. Men da Balhae falt åpnet keiser Taejo grensene for Balhae-flyktningene og startet en politikk for å ekspandere nordover..[2] I 942 sendte khitanerne 50 kameler til Goryeo, men Taejo nektet å ta imot gaven, sendte utsendingene til eksil og sultet kamelene til døde.
Kommende Goryeo-monarker fulgte opp med en anti-khitan politikk. Kong Jeongjong etablerte en hær på 300 000 soldater for å forsvare seg mot khitanerne. Kong Gwangjong bygde festninger langs nordvestgrensa og bygde ut byene som ligger der dagens Pyongan og Hamgyong ligger.
I 946 invaderte det khitanske Liao-dynastiet Kina og la Song-Kina under seg som en tributtstat.
I 962 allierte kong Gwangjong Goryeo med Song-Kina og fortsatte med sin politikk for nordlig ekspansjon. I tillegg hadde noen Balhae-flyktninger etablert en liten stat kalt for Jeong-an Guk midt i Yalu-regionen og allierte seg med Song og Goryeo mot khitanerne.
Etter at khitanerne hadde oppnådd indre stabilitet under den sterke leder keiser Shengzong, ville han motvirke den lokale isolasjonen. Etter å ha erobret det lille kongedømmet Jeong-anguk i 986 og angrepet jurchenske stammer i nedre Yalu i 991, startet khitanerne sin første invasjon av Korea.
I 993 invaderte khitanerne det koreanske kongedømmet Goryeos nordvestre grense med 60 000 soldater. Deretter trakk khitanerne seg tilbake og erobret territoriet øst for Yaluelva[1] etter at Goryeo hadde gått med på avslutte sin allianse med Song-Kina. Men Goryeo fortsatte kommunikasjonen med Song ettersom en også hadde styrket posisjonen i nord ved å bygge festningsverk i de nylig erobrede territoriene.[3][4]
Khitanerne invaderte Korea igjen under en intern maktkamp i 1010. Kong Hyeonjong var tvunget til å flykte fra hovedstaden, men Goryeo slo tilbake angrepet og khitanerne måtte til slutt trekke seg tilbake.[5]
Ettersom Goryeo fortsatte å nekte å levere tilbake de nordlige territoriene, angrep khitanerne en gang til i 1019. Goryeo-generalene, som Gang Gam-chan, påførte angriperne enorme tap ved slaget om Kwiju.[6] Khitanerne trakk seg tilbake uten å nå sine mål, og de to statene signerte en fredsavtale.