I dagens verden har Halsvendere blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten vi snakker om Halsvendere som en offentlig person, en historisk begivenhet knyttet til Halsvendere, eller et tema for aktuell debatt, er det ubestridelig viktigheten av å fordype seg i dens betydning og ettervirkning. I denne artikkelen vil vi fordype oss i Halsvenderes verden og utforske dens forskjellige fasetter, for å forstå dens betydning og innvirkning på det moderne samfunnet.
Halsvendere | |||
---|---|---|---|
![]() Matamata (Chelus fimbriatus)
| |||
Nomenklatur | |||
Pleurodira Cope, 1865 | |||
Populærnavn | |||
halsvendere | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Krypdyr | ||
Orden | Skilpadder | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 96 | ||
Habitat: | limnisk, ferskvann | ||
Utbredelse: | sjekk! | ||
Inndelt i | |||
|
Halsvendere (Pleurodira) utgjør den minste gruppen med skilpadder (Testudines). Den andre gruppen er halsgjemmere (Cryptodira). Halsvenderne vender hals og hode til siden og legger det inntil kroppen i ryggskjoldet for å beskytte seg mot eventuelle farer. Bekkenet er festet til ryggskjoldet.
Halsvendere er i dag begrenset til ferskvannsmiljøer i Sør-Amerika, Afrika–Madagaskar og Australia, men tidligere hadde de mye større utbredelse og fantes også i Eurasia, India og Nord-Amerika, inkludert i marine miljøer.[1]
Inndelingen av gruppen skilpadder (Testudines) følger Turtles of the World og er i henhold til IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group.[2]