I dagens verden har Halsgjemmere blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens relevans i historien, dens innflytelse på populærkulturen, har Halsgjemmere klart å fange oppmerksomheten til millioner av individer rundt om i verden. Dette fenomenet har skapt omfattende debatt og analyser på forskjellige områder, noe som har ført til produksjon av en rekke artikler som søker å utforske og forklare dets mange fasetter. Slik sett ligger viktigheten av å ta opp temaet Halsgjemmere i dens evne til å inspirere til refleksjoner, reise spørsmål og skape større forståelse for dens betydning i dag.
Halsgjemmere | |||
---|---|---|---|
![]() Aldabraskilpadde (Aldabrachelys gigantea)
| |||
Nomenklatur | |||
Cryptodira Cope, 1868 | |||
Synonymi | |||
Cryptodiramorpha | |||
Populærnavn | |||
halsgjemmere | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Krypdyr | ||
Orden | Skilpadder | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 261 | ||
Habitat: | terrestrisk, limnisk, marin | ||
Utbredelse: | kosmopolitisk, unntatt i større høyder, ren ørken og kalde områder | ||
Inndelt i | |||
|
Halsgjemmere (Cryptodira) utgjør den største gruppen med skilpadder (Testudines). Den andre gruppen er halsvendere (Pleurodira). Halsgjemmere kan trekke hals og hode i S-form inn i ryggskjoldet, og slik beskytte seg mot farer. Bekkenet er ikke fastvokst til ryggskjoldet.
Inndelingen av gruppen skilpadder (Testudines) følger Turtles of the World og er i henhold til IUCN/SSC Tortoise and Freshwater Turtle Specialist Group.[1]