I dag er Hakkespetter et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av publikum. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Hakkespetter blitt et stadig mer tilstedeværende tema i livene våre, enten det er på et personlig, faglig eller sosialt plan. Meningene om Hakkespetter er varierte og omdiskuterte, noe som gjør studiet og forståelsen avgjørende for å forstå verden vi lever i. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Hakkespetter, og analysere dens innvirkning, evolusjon og relevans i ulike sammenhenger.
Hakkespetter | |||
---|---|---|---|
![]() Hispaniolaspett (Melanerpes striatus)
| |||
Nomenklatur | |||
Picinae Bonaparte, 1838 | |||
Populærnavn | |||
hakkespetter, egentlige spetter | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Spettefugler | ||
Familie | Spettefamilien | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 203[1] | ||
Habitat: | terrestrisk og trelevende | ||
Utbredelse: | tilnærmet kosmopolitisk, unntatt på Madagaskar og i Australasia øst for Wallacelinjen | ||
Inndelt i | |||
|
Hakkespetter eller egentlige spetter (Picinae) er den mest tallrike av tre underfamilier i spettefamilien (Picidae), som i alt teller cirka 233 arter.[1]
Artene i denne gruppen har tilnærmet kosmopolitisk utbredelse, men de finnes ikke naturlig på Madagaskar og i Australasia øst for Wallacelinjen. De aller fleste artene er trelevende, men terrestriske hakkespetter med preferanse for treløse områder finnes på den sørlige halvkule.[1]
Ni hakkespetter hekker i Europa, hvorav sju i Norge; svartspett, grønnspett, gråspett, dvergspett, flaggspett, hvitryggspett og tretåspett.
Inndelingen følger Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[2] som regner med kun 206 arter. Det hersker imidlertid uenighet om denne inndelingen. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[3] Beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn. Alle arter har nødvendigvis ikke fått norsk navn.