Dvergspett

I denne artikkelen skal vi ta opp temaet Dvergspett, som har fått aktualitet i nyere tid på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Dvergspett har blitt et tema for debatt på ulike områder, skapt motstridende meninger og vekket stor interesse for dens innflytelse på dagliglivet. I denne forstand er det viktig å grundig analysere implikasjonene av Dvergspett, så vel som dens utvikling over tid og dens fremtidige projeksjon. På denne måten søker vi å gi et helhetlig syn på Dvergspett og gi relevant informasjon som lar oss forstå viktigheten i den aktuelle konteksten.

Dvergspett
Nomenklatur
Picoides minor
Linnaeus, 1758
Synonymi
Populærnavn
dvergspett
Hører til
spetter,
spettefugler,
moderne fugler
Økologi
Habitat: skog
Utbredelse:
Dendrocopos minor

Dvergspett (Picoides minor) er en liten spette som lever i den den palearktiske sone. Det fins flere underarter av dvergspetten. I Norge ble dvergspetten satt på Norsk rødliste for arter i kategorien sårbar (VU), men er senere kategorisert som livskraftig (LC).[1]

Beskrivelse

Dvergspetten kan være vanskelig å få øye på, på grunn av deres foretrukne tilholdssted i tretoppene, og størrelsen på fuglen (om lag 16 cm). Den er merkbart mindre enn andre svart-kvit spetter i Norge. I fjærdrakta skiller den seg fra kvitryggspetten ved at den kvite bakryggen er tverrstripa i svart, og at undersida er kvit med bruntoner. Hannen har rød isse, mens hunnen har svart. Nebbet og føttene er grå-svarte.

Atferd

Habitatet til dvergspetten ligner flaggspettens, og han har den samme nesten treangulære bolleaktige formen når den flyr fra tre til tre. Den er vanlig i løv- og blandingsskog i hele landet, utenom på Vestlandet, hvor den er sjelden. Lokketona er et «kikk» som er lavere enn de større spettene, men likevel høyt til å være fra en såpass liten fugl. Når dvergspetten blir opphissa kan han gi fra seg flere «kirekk», som ligner flaggspettens og kvitryggspettens rop. I forplantingstida, og av og til om høsten, kan han gi fra seg et vendehalslignende «ki-ki-ki-ki». Med trening kan man skille den vibrerende klangen i sangen fra de større spettene. Den bruker også tørre greiner til å tromme på.

Dvergspetten jakter på samme måte som flaggspetten, ved å hakke løs råtten bark og treverk for å komme fram til insektslarver, som er hoveddietten gjennom vinteren. Om sommeren fôrer de ungene sine med insekt/insektslarver og edderkopper. Om nettene sover dvergspettene i hull i trærne.

Sponrester kan være en indikasjon på reirplass, for dvergspetten er ikke så nøye på å fjerne flis og spon når den lager hull i trærne. Hulen er forholdsvis høyt over bakken, opptil 10-13 m., og blir som regel hakka ut i løvtre, ofte bjørk. Diameteren på hola er om lag 3-4 cm, og i mai-juni legger hunnen 4-6 kvite egg på et underlag av løshakka flis. Etter at begge foreldra har delt på å ruge på egga klekker eggene etter om lag 11 dager, og ungene holder seg i reiret i 18-21 dager til før de flyr ut.

Dvergspetten er en stand- og streiffugl.

Referanser

  1. ^ Artsportalen, Dvergspett Arkivert 2013-09-14, hos Wayback Machine. Besøkt 23.9.2013

Kilder

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.