Høvåg kirke

I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Høvåg kirke, utforske dens ulike fasetter og analysere dens innvirkning på forskjellige områder. Fra dens historiske relevans til dens innflytelse på dagens samfunn, har Høvåg kirke blitt et tema av stor interesse for både forskere, forskere og nysgjerrige. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi ta opp dens betydning innen felt som vitenskap, kultur, teknologi og politikk, blant annet. Vi vil også undersøke dens utvikling over tid og dens potensial til å forme fremtiden. Høvåg kirke er et tema av stor relevans, og vi er glade for å fordype oss i studien og analysen i løpet av denne artikkelen.

Høvåg kirke
OmrådeLillesand
BispedømmeAgder og Telemark bispedømme
Byggeår1100
EndringerRestaurert 1768 og 1830
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken. Det er også en annen kirkegård i Høvåg.
Arkitektur
TeknikkMur
ByggematerialeStein og tre
Beliggenhet
Kart
Høvåg kirke
58°10′04″N 8°15′00″Ø
Høvåg kirke på Commons

Høvåg kirke er en kirke fra 1100-tallet i Høvåg i Lillesand kommune, Agder fylke. Byggverket er i stein og tre og har 400 plasser.

Kirken var opprinnelig en steinkirke, ca 10 meter lang. Etter at sognet kjøpte kirken fra kong Frederik IV i 1723, ble den utvidet med to fløyer: mot vest i 1768 og mot nord i 1828. Dette «nye» tverrskipet er nå kirkens hovedskip, med inngang i nord. Kirkerommet er formet som en T med alteret i sentrum. Mens man tidligere hadde kirkebenker med dører som viste hvilke gårder som skulle bruke benkene, har man fra 1935 hatt åpne benker. En dør er restaurert og tatt vare på ved klokkerstolen til høyre for alteret.

Altertavla er et triptyk fra om lag 1620 av en ukjent kunstner. De tre bildene representerer tro, håp og kjærlighet. Kjærligheten vises i midtpartiet som den oppstandne en Jesus Kristus; i det venstre feltet representerer en troen, med et kors og en nattverdkalk i hendene. Til høyre er en kvinne med en fugl i hånden et uttrykk for håp. Prekestolen er også fra om lag 1660. Bildene i feltene på prekestolen er av de fire evangelister.

  • Altertavlen fra ca 1620. Foto: Kulturminnebilder.no
    Altertavlen fra ca 1620.
    Foto: Kulturminnebilder.no
  • Kirken fotografert før 1940
    Kirken fotografert før 1940

Litteratur

Eksterne lenker