Guvernement
I dagens verden har Guvernement blitt et tema av interesse for mange mennesker. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på samfunnet har Guvernement skapt en konstant debatt som krever dyp refleksjon. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Guvernement, fra historien til dens relevans i dag. Gjennom detaljert analyse søker vi å tilby et fullstendig og objektivt syn på Guvernement, med sikte på å gi leserne en bredere forståelse av dette emnet.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Et guvernement er en understatlig forvaltningsenhet ledet av en guvernør, som kan sammenlignes med norske fylker, men ofte med en høyere grad av lokalt selvstyre. I dag brukes guvernement oftest som oversettelse av arabiske muhafazah, og sjeldnere wilayah, men ordet kommer opprinnelig fra russisk gubernija, og ble brukt om de administrative hoveddistriktene i Det russiske keiserdømmet.
I arabiske land
I mange arabiske land er et guvernement (arab. مُحافَظَة muḥāfaẓah, pl. مُحافَظات muḥāfaẓāt) en forvaltningsenhet direkte under staten (omtrent som fylker), mens i Saudi-Arabia betegner det en forvaltningsenhet under emiratene, som er forvaltningsenhetene på øverste nivå.
- Bahrains guvernementer
- Egypts guvernementer
- Iraks guvernementer
- Jemens guvernementer
- Jordans guvernementer
- Kuwaits guvernementer
- Libanons guvernementer
- Omans guvernementer
- Palestinas guvernementer
- Syrias guvernementer
- Tunisias guvernementer
I Irak er ofte guvernementene oversatt til provinser, i motsetning til hva som er vanlig i andre arabiske land.
I Det russiske keiserdømmet
Utdypende artikkel: Gubernija
I Det russiske keiserdømmet ble betegnelsen guvernement (russisk: губе́рния gubernija, «ledet av en guvernør») brukt. Etter den russiske revolusjon ble disse erstattet med oblaster.