Administrativ inndeling

I denne artikkelen skal vi utforske betydningen av Administrativ inndeling i ulike sammenhenger og dens relevans i dagens samfunn. Administrativ inndeling har vært gjenstand for studier og interesse gjennom historien, og dens innflytelse strekker seg til ulike områder, fra økonomi til politikk, inkludert vitenskap og kultur. I løpet av de neste linjene vil vi analysere hvordan Administrativ inndeling har formet vår måte å tenke og handle på, og hvordan den fortsetter å påvirke hverdagen vår. Fra opprinnelsen til dens moderne utvikling, vil Administrativ inndeling fortsette å være et relevant tema av interesse for alle de som ønsker å bedre forstå verden rundt oss.

Denne artikkelen omhandler staters inndeling. For prinsippet generelt, se forvaltning.
Verdens staters administrative inndeling

Administrativ inndeling definerer staters undernasjonale inndeling av administrasjon og ledelse i geografisk avgrensede områder. Hvor sterk posisjon de administrative regionene har i forhold til den sentrale myndigheten varierer mye, og avgjøres i stor grad hvorvidt staten er føderal eller enhetlig. Stater har også ofte flere inndelinger under det første undernasjonale nivået. Navnene gitt de administrative nivåene varierer og kan for eksempel hete departement, fylke, delstat, provins eller guvernement.

Administrative regioner er ikke det samme som biland der førstnevnte er en del av staten, mens sistnevnte utøver en større grad av selvstyre. De undernasjonale nivåene utøver en viss autonomi og har gjerne en lokal myndighet som skal forvalte de regionale sakene. I Norge er det eksempelvis staten som forvalter universitetene, fylkene forvalter videregående opplæring og kommunene forvalter grunnskolen.[1]

Hvor mange administrative nivåer stater opererer med varierer. Mens det vanligste er to til tre nivåer, har for eksempel Bahrain bare ett nivå, mens Frankrike har hele seks nivåer. Norge har to nivåer, der fylkene det øverste (første) administrative nivået, mens kommunene er det nederste (andre).

Eksempler

Administrative inndelinger i Tyskland
  1. 5 guvernementer
  1. 5 regioner
  2. 98 kommuner
  1. 22 regioner
  2. 101 departementer
  3. 349 arrondissementer
  4. 3 883 kantoner
  5. 36 569 kommuner
  6. Kommunene Paris, Marseille, og Lyon er videre inndelt i 45 kommunale arrondissementer
  1. 11 fylker
  2. 422 kommuner
  1. 47 prefekturer (都道府県 todōfuken)
  2. 489 distrikter (郡 gun) og 671 storbyer (市 shi). Distriktene har ikke administrative funksjoner.
  3. Mindre byer (町 chō eller machi) og landsbyer (村 son eller mura)
  1. 16 delstater (Länder)
  2. 22 Regierungsbezirke (brukes kun i fem av de 16 delstatene)
  3. 323 Kreise (kretser eller fylker) og 113 Kreisfreie Städte (større byer)
  4. 11 337 kommuner, hvorav 113 er større, kretsfrie byer
  1. 50 delstater (states) og 310 indianerreservater
  2. > 3 0000 fylker (counties, parishes eller boroughs) og et fåtall uavhengige byer (hovedsakelig i Virginia)
  3. Byer og landsbyer

Referanser

  1. ^ LOV 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) – Lovdata.no

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.