I dagens verden har Oblast blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Virkningen og omfanget er så betydelig at de ikke går ubemerket hen på noe område. Fra det akademiske feltet, gjennom arbeidsverdenen, til den personlige sfæren, vekker Oblast stor interesse og debatt. Når vi fordyper oss i dette emnet, vil vi innse hvilken betydning det har i dagens samfunn og hvordan dets innflytelse har vokst over tid. I tillegg vil vi utforske dets implikasjoner, utfordringer og potensielle løsninger, med sikte på å forstå dette fenomenet og dets konsekvenser i vårt daglige liv.
Oblast (tsjekkisk: oblast; slovakisk: oblasť; russisk og ukrainsk: область, oblast; belarusisk: во́бласьць; bulgarsk: о́бласт) er fellesbetegnelsen for undernasjonal administrativ enhet i Russland, Bulgaria og en del stater som tidligere tilhørte Sovjetunionen,[1] herunder Belarus (Hviterussland) og Ukraina. Historisk sett ble det brukt i det russiske keiserdømmet og videreført av Sovjetunionen. Mulige norske oversettelser av ordet er «område», «sone», «provins», «region» eller «fylke».[1][2][3]
Betegnelsen oblast er lånt fra russiske область, oblast, hvor det er arvet fra gammeløstslavisk, igjen lånt fra kirkeslaviske область, oblastĭ, bokstavelig betydning «makt, imperium», dannet av prefikset oб-, оb- (beslektet med klassisk latin: ob og gammelgresk: ἐπί, ἔπι, epi) og kirkeslavisk: власть, vlastĭ, bokstavelig betydning «makt, herske».[4]I gammeløstslavisk ble det brukt sammen med оболость, obolost, ekvivalent med об-, ob-, «mot» og волость, volost, «territorium, stat, makt».[4][5][6]
Følgende land bruker oblast (eller kognatord av det) som begrep for undernasjonale enheter:
Oblast ble også brukt i Sovjetunionen; se Sovjetunionens oblaster.