Willem van Moerbeke , kjent på spansk som Guillermo de Moerbeke ( 1215 - 1286 ) var en produktiv middelalderoversetter av filosofiske, medisinske og vitenskapelige tekster, kjent for sitt arbeid med tilpasning av greske tekster til latin. Arbeidet hans var veldig innflytelsesrikt på hans tid, gitt vanskelighetene med å få tilgang til de originale kildene, og var en viktig støtte for utviklingen av middelalderfilosofien, spesielt for thomismen . Selv i dag blir verkene hans tatt i betraktning av nåværende akademikere.
Moerbeke var av flamsk opprinnelse (etternavnet hans refererer til byen Moerbeke ), og et medlem av Saint Dominic-ordenen . Han jobbet sammen med teologen Thomas Aquinas , matematikeren Campanus av Novara , legen Witelo og astronomen Henry Bate fra Malines , som dedikerte sin avhandling om astrolabiet til William .
Han bodde ved pavedomstolen i Viterbo (1268) og Orvieto , hvor han var fengselsnominert og kapellan for pave Urban IV og Clemens IV , [ 1 ] han deltok i konsilet i Lyon (1274), og fra 1277 til sin død i 1286 holdt han bispestolen i Korint , et katolsk bispesete i Argolis , Hellas , opprettet under det fjerde korstoget . Det er ikke klart hvor lang tid han tilbrakte i Hellas: Det er dokumenter som plasserer ham på et oppdrag for paven i Perugia i 1283, hvor han opprettet sitt testamente. En liten gresk by, Merbaka , med en kirke fra 1200-tallet ser ut til å ha blitt navngitt til ære for biskopen.
På forespørsel fra Thomas Aquinas antas det at selv om dokumentarkildene ikke er klare, tok han på seg oversettelsen av verkene til Aristoteles og revisjonen av noen allerede eksisterende oversettelser. Han var den første oversetteren av sin Politikk (1260). Årsaken til forespørselen var fordi de latinske kopiene i omløp hadde sin opprinnelse i Spania ( School of Translators of Toledo ) og kom fra den arabiske skolen Averroes og gjennom den fra syriske versjoner oversatt til arabisk fra originalgresk. Aristoteles ble etter alle disse oversettelsene en kilde til teologiske og filosofiske feil, prisgitt påfølgende misforståelser. Moerbekes arbeid var den klassiske standarden siden den gang. I det fjortende århundre anerkjente Henricus Hervodius verdien av deres holdbarhet: de var bokstavelige ( de verbo in verbo ), tro mot grekernes ånd og uten eleganse . Mange av Moerbekes oversettelser overlevde til og med tapet av de greske originalene, og forhindret forsvinningen av en rekke tekster av Aristoteles.
William oversatte også matematiske avhandlinger av Hero of Alexandria og Archimedes . Spesielt viktig var hans oversettelse av Theological Elements of Proclus (1268), ettersom denne tenkeren var en av de grunnleggende kildene i 1200-tallets neoplatonisme .
Vatikanets bibliotek opprettholder en samling av Vilhelms kopier av hans oversettelser av den hellenske matematikeren Archimedes med kommentarer av Aethotius som ble laget i 1269 ved den pavelige domstol i Viterbo. William konsulterte to av de beste greske manuskriptene til Archimedes, nå savnet. Arbeidene hans ble stilt ut i Rome Reborn: The Vatican Library and Renaissance Culture på United States Library of Congress i 1993.
I Umberto Ecos roman The Name of the Rose er det en del debatt blant munkene om poetikk . Jorge de Burgos fordømmer boken fordi kunnskap om den har kommet gjennom de vantro ( maurerne ) som mye av Aristoteles' verk, mens hovedpersonen, William av Baskerville, stolte på Moerbekes latinske oversettelse.