Gudmund Harlem
I dagens verden er Gudmund Harlem et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens betydning i dag, har Gudmund Harlem blitt et tema som ikke etterlater noen likegyldige. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, har Gudmund Harlem vært gjenstand for dybdeanalyse av eksperter innen forskjellige disipliner, som søker å bedre forstå dens natur og dens innvirkning på ulike områder. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante fasettene ved Gudmund Harlem og dens betydning i dagens verden.
| Gudmund Harlem | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. juli 1917[1] Christiania | ||
| Død | 22. mars 1988[1] (70 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lege | ||
| Akademisk grad | Cand.med. (1946) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Barn | Gro Harlem Brundtland Hanne Harlem Lars Harlem | ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Norges forsvarsminister | |||
| 1961–1963; 1963–1965 | |||
| Regjering | Gerhardsen III, Gerhardsen IV | ||
| Forgjenger | Nils Kristoffer Handal | ||
| Etterfølger | Håkon Kyllingmark, Otto Grieg Tidemand | ||
| Norges sosialminister | |||
| 1955–1961 | |||
| Regjering | Gerhardsen III | ||
| Forgjenger | Rakel Seweriin | ||
| Etterfølger | Olav Bruvik | ||
Gudmund Harlem (1917–1988) var en norsk lege, professor og politiker tilhørende Det norske Arbeiderparti. Han var sosialminister fra 1955 til 1961 og forsvarsminister fra 1961 til 1965.
Bakgrunn og virke
Harlem kom fra en borgerfamilie. Han tok artium i 1935 og ble cand.med. i 1946. I sin medisinske yrkeskarriere arbeidet han med samfunnsmedisin knyttet til Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo og Attføringsinstituttet. Han var direktør ved Attføringsinstituttet fra 1970. I 1977 ble han professor i arbeidslivsvitenskap ved Norges tekniske høgskole, og fra 1980 til 1985 var han administrerende direktør ved Norges forskningsråd.[2]
Under det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte han med regjeringen nordover til Tromsø, etter å ha sendt sine barn til Sverige.[3] Sammen med sin kone engasjerte han seg i motstandskampen under annen verdenskrig.
Han var nestformann i Oslo Arbeiderparti 1952–1957 og fast møtende vararepresentant i Arbeiderpartiets sentralstyre 1953–1957.
Som student var han formann i Det Norske Studentersamfund i 1945.
Han var far til Gro Harlem Brundtland, Lars Harlem og Hanne Harlem.
Referanser
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Gudmund «Gubbe» Harlem, Norsk biografisk leksikon ID Gudmund_Harlem, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Norgesrevyen. Oslo: Faktum forlag, 1980, s. 477.
- ^ Gro Harlem Brundtland (1997). Mitt liv. : Gyldendal. s. 21.
Eksterne lenker
- (no) Gudmund Harlem hos Stortinget
- (no) Gudmund Harlem i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør