I denne artikkelen skal vi utforske virkningen av Nils Handal på dagens samfunn. Nils Handal har vært et tema av interesse i årevis, siden dets innflytelse strekker seg til ulike aspekter av dagliglivet. Fra sin betydning innen økonomi, politikk, kultur og teknologi har Nils Handal satt et betydelig preg på den moderne verden. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike fasettene til Nils Handal og hvordan det har formet miljøet vårt. Gjennom en tverrfaglig tilnærming har vi som mål å belyse de ulike aspektene og konsekvensene av Nils Handal i dagens samfunn.
Nils Handal | |||
---|---|---|---|
Født | 18. juni 1906![]() Bergen | ||
Død | 28. des. 1992![]() Oslo | ||
Beskjeftigelse | Politiker, filolog ![]() | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Norges forsvarsminister | |||
1955–1961 | |||
Regjering | Gerhardsen III | ||
Forgjenger | Kai Birger Knudsen | ||
Etterfølger | Gudmund Harlem | ||
Norges industriminister | |||
1953–1955 | |||
Regjering | Torp | ||
Forgjenger | Lars Evensen | ||
Etterfølger | Gustav Sjaastad |
Nils Kristoffer Handal (født 18. juni 1906, død 28. desember 1992) var en norsk Ap-politiker som var statsråd i to ulike departement 1953-61: industriminister og forsvarsminister.
Handal var cand.philol. (1932) og virket som lærer (1933–61). Han var ordfører i hjembyen Bergen (1946–53) og sammen med blant annet Hilmar Reksten, sentral i etableringen av Festspillene i Bergen (1951).
Han var industriminister i Oscar Torps regjering (1953–55), sammen med sin skolevenn Nils Langhelle. Så var han forsvarsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering (1955–61). Han avsluttet yrkeskarrieren med å overta etter Hans Gabrielsen som fylkesmann i Oppland (1961–76).