Glukosamin

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Glukosamin, som har vakt stor interesse på ulike områder. Glukosamin har fanget oppmerksomheten til forskere, akademikere, fagfolk og allmennheten på grunn av sin relevans i dag. Gjennom denne artikkelen vil ulike tilnærminger, synspunkter og aspekter knyttet til Glukosamin bli utforsket, med mål om å gi en bred og fullstendig visjon av denne problemstillingen. Fra dens opprinnelse til dens implikasjoner i samfunnet, vil hva Glukosamin betyr og dens innvirkning i ulike sammenhenger bli grundig undersøkt. I tillegg vil mulige fremtidsperspektiver og trender knyttet til Glukosamin bli analysert, for å forstå dens langsiktige projeksjon.

Glukosamin (C6H13NO5) er et modifisert monosakkarid, et aminosukker, som blant annet inngår i proteoglykanskjelettet i leddbrusk og brukes i behandlingen av artrose. Artrose er en sykdom som bryter ned brusken i ett eller flere ledd, ofte kalt «slitasjegikt». Den rammer først og fremst eldre. Glukosamin er klassifisert som legemiddel i Norge, og merkene Gluxine, Movere, Samin, Donacom og Glucosamin har markedsføringstillatelse. Godkjenningen bygger på rent bibliografisk dokumentasjon, dvs. at den er basert på gjennomgang av publiserte studier.

Glukosamin var opprinnelig klassifisert som kosttilskudd, men det ble omklassifisert av legemiddelverket i 1994. I Sverige ble det omklassifisert i 2002.

I Nederland, Storbritannia og USA er glukosamin fortsatt kosttilskudd og i fritt salg.

En stor studie fra 2006 viste at glukosamin ikke er bedre enn placebo når det gjelder behandling av kneleddsartrose.[1] (Heller ikke ved slitasjesmerter i ryggen har glukosamin noen påvisbar effekt.[2]) Mens derimot to nyere studier fra 2018, slo fast at glokosamin hadde positiv effekt når det gjelder smerte fra kneartrose.[3][4]

I løpet av de siste 20 årene, har flere studier undersøkt muligheten av glukosaminsulfat for å bedre symptomene (smerte og funksjon) og for å forsinke den strukturelle utviklingen av slitasjegikt. Det er nå en mengde bevis for at glukosamin sulfat gitt i en daglig dose på 1500 mg, er i stand til å redusere symptomene på slitasjegikt i underekstremitetene.[5]

En studie av komplementære og alternative legemidler (KAM), inkludert kosttilskudd, har vist at all bruk av glukosamin og chondroitin forut for studien var assosiert med betydelig lavere risiko for lungekreft.[6]

Referanser

  1. ^ «Glucosamine, chondroitin sulfate, and the two in combination for painful knee osteoarthritis.». New England Journal of Medicine. 23. februar 2006. Besøkt 2. september 2007. «RESULTS: The mean age of the patients was 59 years, and 64 percent were women. Overall, glucosamine and chondroitin sulfate were not significantly better than placebo in reducing knee pain by 20 percent» 
  2. ^ http://www.ulleval.no/modules/module_123/proxy.asp?iCategoryId=460&iInfoId=28219&iDisplayType=2[død lenke]
  3. ^ Ogata, Toru; Ideno, Yuki; Akai, Masami; Seichi, Atsushi; Hagino, Hiroshi; Iwaya, Tsutomu; Doi, Toru; Yamada, Keiko; Chen, Ai-Zhen (september 2018). «Effects of glucosamine in patients with osteoarthritis of the knee: a systematic review and meta-analysis». Clinical Rheumatology. 9 (på engelsk). 37: 2479–2487. ISSN 0770-3198. PMC 6097075 Åpent tilgjengelig. PMID 29713967. doi:10.1007/s10067-018-4106-2. Besøkt 8. april 2024. 
  4. ^ Simental-Mendía, Mario; Sánchez-García, Adriana; Vilchez-Cavazos, Félix; Acosta-Olivo, Carlos A.; Peña-Martínez, Víctor M.; Simental-Mendía, Luis E. (august 2018). «Effect of glucosamine and chondroitin sulfate in symptomatic knee osteoarthritis: a systematic review and meta-analysis of randomized placebo-controlled trials». Rheumatology International. 8 (på engelsk). 38: 1413–1428. ISSN 0172-8172. doi:10.1007/s00296-018-4077-2. Besøkt 8. april 2024. 
  5. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22461188?dopt=Abstract
  6. ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2814533/

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.