I dagens verden fortsetter Giuseppe Sammartini å være et tema med stor relevans og interesse. Over tid har Giuseppe Sammartini vist sin innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet, fra helse til økonomi. Det er et tema som har skapt debatt og analyser på ulike områder, og dets betydning fortsetter å øke. I denne artikkelen vil vi utforske sentrale aspekter knyttet til Giuseppe Sammartini, dens utvikling over tid og dens innflytelse på dagens samfunn. Videre vil vi undersøke ulike perspektiver og tilnærminger som vil tillate oss å bedre forstå betydningen av Giuseppe Sammartini i samtiden.
Giuseppe Sammartini Giuseppe Francesco Gaspare Melchiorre Baldassare Sammartini | |||
---|---|---|---|
Født | Giuseppe Francesco Gaspare Melchiorre Baldassare Sammartini 6. jan. 1695[1][2][3][4] ![]() Milano[5][3] | ||
Død | mellom 17. og 23. november 1750 London[3] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, oboist ![]() | ||
Far | Alexis Saint-Martin | ||
Søsken | Giovanni Battista Sammartini | ||
Nasjonalitet | Hertugdømmet Milano | ||
Periode | barokkmusikk | ||
Sjangre/ former | Opera | ||
Instrument | Obo |
Giuseppe Baldassare Sammartini (1695–1750) var en italiensk oboist og komponist.
Sammartini ble født i Milano som sønn av den franske oboisten Alexis Saint-Martin og Girolama de Federici. Faren gav sine barn musikkundervisning og broren Giovanni ble en kjent komponist som fikk en enda større musikkhistorisk betydning enn Giuseppe.
Giuseppe Sammartini var oboist ved Regio Ducal Teatro i Milano før han rundt 1728 reiste til London for å spille under Georg Friedrich Händel ved King's Theater. Han ble en svært berømt obovirtuos i England, men komposisjonene hans var det lenge lite etterspørsel etter. Noen av dem ble utgitt posthumt og ble da ganske populære.
I dag er Sammartini først og fremst kjent av oboister; Sonate i G-dur for obo og basso continuo hører til standardrepertoaret for instrumentet.