I dagens verden er George Chinnery et tema som har fått enestående relevans. Siden oppstarten har den vakt stor interesse og har vært gjenstand for flere studier og forskning på ulike felt. Med tidens gang har George Chinnery utviklet seg og tilpasset seg endringer i samfunnet, og blitt et aktuelt tema som fortsetter å skape debatt og kontrovers. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved George Chinnery, analysere dens innvirkning i dag og reflektere over dens betydning i den moderne verden.
George Chinnery | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 5. jan. 1774[1]![]() Gough Square | ||
Død | 30. mai 1852[2][3][1][4]![]() Macao | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler ![]() | ||
Søsken | William Bassett Chinnery | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Storbritannia[5] Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Den gamle protestantiske gravlund i Macao | ||
George Chinnery (kinesisk: 錢納利, født 5. januar 1774 i London i England, død 30. mai 1852 i Macao i Kina) var en engelsk maler som tilbragte det meste av sitt liv i Asia, særlig i India og Kina.
Etter opplæring i England ble Chinnery en populær portrettmaler i Irland. Han giftet seg med sin kone Marianne den 19. april 1799 i Dublin. Hans far eide flere handelsskip og hans eldre bror, William Chinnery, eide det som nå er Gilwell Park.
Chinnery forgjeldet seg og reiste til India i 1802 på skuta Gilwell. Der bygde han seg opp igjen som maler, men gjeld tvang ham til å flytte nok en gang i 1825, da til det sørlige Kina. Der var han mentor for Lam Qua, som senere skulle bli en ledende portrettmaler. Han reiste omkring rundt Perleflodens munning, mellom Macao og Kanton.
Han var i Hongkong etter at britene hadde sikret seg byen, og ble snart etterpå syk. Han døde i Macao og er begravet på den protestantiske kirkegården der.
Hans malerier har foruten den rent kunstneriske verdi også en betydelig historisk interesse. Han var den eneste vestlige maler i Sør-Kina på sin tid. Bildene hans viste dagligliv og landskapene rundt Perlefloden, og han etterlot seg også skisser av det som han hadde tenkt å utvikle til malerier senere.